20. apr. 2011

To vandringsmenn på stien

I dagens samfunn kan våre øyne ofte bli blendet av det verden har å by på slik at den Kristus vi bekjenner å tilhøre fort kan bli en vi egentlig ikke kjenner. Vi kan dermed oppleve Ham mer død enn oppstanden og levendegjort i vårt liv.

Vi har hørt om de to vandrerne som var på vei fra Jerusalem til Emmaus etter Jesu korsfestelse og død. Vi kan lese at de var sørgmodige og de klarte ikke engang kjenne igjen Jesus når Han kom dem nær og begynte å gå med dem (Luk.24:13-17). De visste hva som hadde skjedd og kunne til og med fortelle Jesus at graven var tom ifølge vitner som sto dem nær. Men de manglet vissheten om at Jesus var stått opp fra de døde slik Skriften og Han selv hadde forutsagt. Jesus måtte til og med irettesette dem med å si: "Hvor uforstandige dere er og trege av hjertet til å tro alt det som profetene har talt." Og enda gjenkjente de Ham ikke!

Jeg ser ikke bort ifra at disse vandrerne var blitt noe motløse etter at deres store lærer hadde gått bort og etter tre dager hadde det ikke gitt dem noen som helst trøst, og de ville kanskje bare komme seg lengst mulig bort fra hendelsesstedet. Slik er det desverre med endel kristne idag, de klarer ikke forstå ting i Ordet og blir heller matet, spesielt i dagens samfunn, av så mange forskjellige predikanter, forkynnere og retninger at de glemmer å sette seg inn i Ordet for å få Kristus til å bli levendegjort for dem. Vi hører sjelden forkynnelse som oppfordrer og formaner kristne til å ransake og studere Skriftene nøye! Istedenfor blir man bedrøvet, sørgmodig og forvirret fordi Kristus virker så død og man har klart å miste det viktigste holdepunktet i livet, og dermed har reisen fra Jerusalem startet.

Heldigvis kommer Jesus disse vandrerne i møte og de får seg en virkelig oppvekker og åpenbaring fra Skriften ved at Jesus Viser dem hvordan det hele skulle gå til ved å henvise til ALT som er skrevet om Ham i Skriften(Luk.24:27). Disse mennene insisterer på at Jesus skal komme inn til dem siden det lidde mot kveld og de enda ikke hadde fullført reisemålet sitt, og det herlige er at Jesus hører på oss og våre rop og Han ble med disse to vandrerne inn. Det blir nesten slik som vi leser i Johannes Åpenbaring 3:20: "Se, Jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med Meg." I Lukas 24:30  står det "Og det skjedde mens Han satt til bords sammen med dem, at Han tok et brød, velsignet det og brøt det og gav det til dem."
Det skjer noe når Jesus kommer inn og holder måltid med oss! Hvis vi leser videre i vers 31 så kan vi se dette: "Da ble øynene deres åpnet, og de kjente Ham igjen. Og Han ble usynlig for dem". Disse fikk en åpenbaring av Jesus som mange tvilende og sørgmodige trenger i dag! I etterkant innser de at hjertet deres brant da Jesus talte med dem på veien og da Han åpnet Skriftene for dem(v.32).

Det sto at Jesus også ble usynlig for dem noe som er endel av det essensielle i troen, den er usynlig(Hebr.11:1), og uansett hvor gjerne de ville ønsket at Jesus ikke hadde gått fra dem i denne herlige stunden så var de mer enn glade og vendte dermed tilbake til Jerusalem uten å fullføre sin tur til Emmaus slik de hadde planlagt. De hadde grepet tak i Troen på Jesus, Oppstandelsen og Ordet som åpenbarer Ham i Skriften. La oss alle være åpne for å la Kristus åpenbare Skriften for oss slik at vi kan se Ham som Den oppstandne og ikke bare den som døde for oss! Noen ganger kan det være en vei å gå men i etterkant kan vi med trygghet kunne si "brant ikke hjertet mitt da Han talte til meg på veien, og da Han åpnet skriftene for meg?"