Bibelord som ofte blir brukt i dagligtale - Del 3

Fanden er løs

Uttrykket blir ofte brukt når det oppstår mye kaos og bråk. Fanden er et mer folkelig navn på Djevelen som han blir uttrykt i Bibelen, og kjent mer fra sagn og eventyr som den store og fæle som er ute etter menneskers sjeler. Fanden har allikevel opphav fra Bibelens verden og nevnte uttrykk stammer fra Johannes Åpenbaring 20,7 der det står følgende: ”Når så de tusen år er omme, skal Satan slippes fri fra sitt fengsel.” I blant blir uttrykket også brukt som Djevelen er løs.

Falle i god jord
Dette meget kjente uttrykket brukes når noe man sier blir godt mottatt. Utrykket stammer fra Jesu lignelse om såmannen (Matt. 13:3-24) som sår kornet i forskjellig type vekstjord, i dette tilfellet den gode jord, som nærmere sagt blir presentert i Matt 13,8: ”Men noe annet falt i god jord og gav frukt: noe hundre foll, noe seksti og noe tretti.” og videre i vers 23 kan vi se Jesus forklare denne delen av lignelsen: ”Men den som tok imot såkorn i god jord, er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt og gir avkastning: én hundre foll, én seksti, én tretti."

Ilddåp

I dagligtalen blir dette uttrykket brukt om en første og samtidig en stor test eller prøve (Smemo, 2000). Jeg har spesielt merket meg at uttrykket blir brukt under sportsarrangement. Et eksempel kan være når en fotballtrener får i oppgave å overta en klubb som er på randen til nedrykk eller som har gjort det svært dårlig, og dermed må vise hva han duger til og er helst nødt til å prestere allerede fra første kamp. Dermed blir det sagt at denne treneren får sin såkalte ilddåp.
Uttrykket har sin opprinnelse fra Johannes døperens tale i Matteus evangeliet 3,11 der han snakker om Jesus som skal døpe i Den Hellige Ånd og ild: ”Jeg døper dere med vann til omvendelse, men Han som kommer etter meg, er mektigere enn meg.(...) Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.” Dette går senere i oppfyllelse på Pinsedagen i Apostlenes gjerninger.

Den tid, den sorg
Et meget kjent uttrykk som vi i dag bruker når vi bare ønsker å skyve morgendagens bekymringer foran oss og ikke ønsker å bry oss om hva som kommer til å skje senere (Smemo 2000). Sitatet er ikke helt nøyaktig slik opprinnelsen i Jesu Bergpreken sikter til, men har sitt opphav i Jesu ord om at ”Hver dag har nok med sin egen plage” eller sett mer i sammenheng: ”Vær derfor ikke bekymret for dagen i morgen! For dagen i morgen skal bekymre seg for det som hører den til. Hver dag har nok med sin egen plage.” Det Jesus mente her var at den som tror på Gud, er i trygge hender (Smemo 2000).

Restaurant
Ordet kommer fra det latinske ordet restaurere for et spisested som igjen betyr å fornye eller gjenoppbygge. Restaurant er kanskje det ordet man minst kunne tenkt seg å kunne ha et Bibelsk opphav, men hvis forklaringen som Dag Skjær Smemo(2000, s.197) gir oss stemmer så er det jo temmelig interessant: En mann ved navn Boulanger åpnet i 1765 i Paris et spisested av det slaget som senere ble kalt for restaurant. Over inngangsdøren hadde Boulanger en forvansking av Vulgatas oversettelse av Matt. 11,28: Venite ad me omnes qui stomacho laboratis, et ego vos restaurabo (På norsk: Kom til meg alle dere som sliter med magen/ har magebesvær, og jeg vil gi dere hvile.). Fra dette sies det av noen at vi også har fått ord som restauratør og restaurasjon.  

Opprinnelig lyder Jesu ord i verset i Matt. 11 slik: "Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile!"

Kilder:
Smemo, D. (2000) Bibelord i dagligtale, Det Norske Bibelselskap  

Bibelord som ofte blir brukt i dagligtale - del 2

Babbel
Dette forbindes ofte med tullprat, og uforståelig eller utydelig tale. Dette uttrykket stammer fra den babelske forvirringen, altså historien om Babels tårn i 1 Mosebok kapittel 11:1-9 da Gud forvirrer menneskenes språk noe som til syvende og sist har resultert i de språk vi har i verden i dag.

Bank i bordet
Dette uttrykket blir ofte brukt ved positiv omtale og når noe blir fastslått i det man banker med hånden i et trebord eller noe av tre. Opprinnelsen til uttrykket er ikke direkte fra noe bibelsitat, men heller fra gammel kirkelig overtro og relikvietradisjon. Denne overtroen gikk ut på at man kunne unngå ulykke ved å banke i bordet eller noe annet trevirke som nevnt over. Utgangspunktet var at det å røre ved en bit av Jesu kors kunne utrette mirakler, men senere ble det utvidet til at det holdt med å røre ved noe kirkelig inventar eller bare døren til kirken. Ved dette regnet man med at korsets beskyttelse var over en. Merkelig og trist nok så har mye slik overtro preget store deler av kirkehistorien, spesielt tiden før reformasjonen.

David mot Goliat
Dette utrykket blir ofte brukt i dagligtale når to motstandere møtes, ofte i sportslige sammenhenger, der den ene er eller ser ut til å være amatør i forhold til den andre som ansees å være svært profesjonell og overlegen. Ofte hørt i fotballsammenheng, når f.eks. Norge møter Brasil.
Navnene og hendelsen stammer fra den Bibelske fortellingen om gjetergutten David som møter kjempen Goliat (1.Samuelsbok 17:4-51), og der ”amatøren” David går av med seieren. Jeg synes allikevel dette uttrykket blir mest riktig brukt når faktisk ”amatørlaget” vinner, noe man ikke alltid hører.

Per og Pål
Betegnelsen blir ofte brukt av helt alminnelige mennesker, også kjent fra norske folkeeventyr. Interessant nok så stammer Per og Pål fra Bibelens to mest fremstående apostler, nemlig Peter og Paulus. En annen lignende betegnelse kan være Kari og Ola Nordmann, men da siktes det mer til den gjennomsnittelige nordmann.

Skriften på veggen
Ifølge Dag Kjær Smemo(2000) blir uttrykket brukt for å betegne en advarsel, om det å merke seg signaler som kan varsle alvorlige hendelser. Ellers har jeg inntrykket av at uttrykket blir brukt for å få bevist noe, at man ikke tror på noe før man får se ”skriften på veggen”.
Utrykket stammer i hvert fall fra den Bibelske historien om Daniel og det store gjestebudet i Babylon, der den besøkende kong Belsasar spotter Israels Gud ved å hente og ta i bruk gullkarene fra templet i Jerusalem. Dette førte til at kongen så en skrivende hånd komme til syne etterfulgt av en skrift på veggen der det sto: Mene, mene, tekel ufarsin. Kongen kalte sine vismenn til seg, men ingen andre enn Daniel klarte å tyde skriften, noe som resulterte i kaldeerkongen Belsasars død den samme natten (Daniel 5:1-30).

Kilder:
Smemo, D. (2000) Bibelord i dagligtale, Det Norske Bibelselskap  
Wikipedia.no

Bibelord som ofte blir brukt i dagligtale – del 1

I den siste tid har jeg tenkt og fundert over dagligdagse uttrykk som har sine røtter eller opphav fra Bibelens eller kirkehistoriens verden. Samtidig har jeg lurt litt på hvordan disse uttrykkene har blitt en så sterk del av hverdagsspråket, ja til og med blant ikke troende. De fleste regner jeg med ikke har så mye viten om hvor flere av disse uttrykkene stammer fra, men bruker dem pga. slekters, tradisjonens og språkkulturens gang. Mange av uttrykkene har jeg ikke tenkt så mye over selv, og bruker dem heller ikke noe særlig, men etter å ha hørt noen av uttrykkene bli gjentatt fra forskjellige hold så har tankene slått meg over hvordan disse har en slags bibelsk ordlyd i seg. Jeg bestemte meg dermed å sjekke dette ut noe nærmere og i mitt lille dykk fant jeg fram til enda flere ord som jeg ikke var klar over hadde bibelsk opphav. Jeg har dermed samlet opp noen av de vanligste uttrykkene brukt i det norske språket og tatt for meg hvor i Bibelen eller kirkehistorien uttrykkene har sitt utspring fra og hvilken sammenheng de ofte blir brukt i. Det vil med andre ord si at noen av de neste blogginnleggene vil bli dedikert til akkurat dette. Så da setter jeg i gang og håper det vil falle i smak:

Ramaskrik:
Dette uttrykket blir ofte brukt når man hører forbitret, høyrøstet og voldsom klage og protest. Når noen for eksempel ikke får det som de vil, kanskje spesielt rettet mot barn, så kan man ofte høre noen komme med en uttalelse som f.eks. kan høres slik ut: ”Ja, det skulle du hørt, det ble skikkelig ramaskrik når han ikke fikk det som han ville”. Dette uttrykket har sitt opphav fra profetien i Jeremia 31:15 der det står: ”En røst høres i Rama, klagesang og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn, og hun nekter å la seg trøste over sine barn, for de er ikke mer.” Dette ble senere oppfylt i Matt 2:18 i forbindelse med Jesu fødsel og julefortellingen der Herodes er redd for å miste tronen sin etter å ha fått høre om en ny konge som skal ha blitt født. Han gav ordre om å drepe alle guttebarn under 2 år for å være på den sikre siden. I kjølevannet av dette hørtes gråt og høylytt klage i en by kalt Rama som ligger ca. 8km nord for Jerusalem.

Få ånden over seg:
Dette uttrykket blir ofte brukt når man blir inspirert til å virkelig ta for seg noe og ikke gir seg med det første. Hovedsakelig kommer nok dette uttrykket fra Apostlenes gjerninger 10:44 der det står ”Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet.” Personlig tenker jeg at det også kan anses å komme fra historien da Ånden ble utgytt på pinsedag i begynnelsen av Apostlenes gjerninger. Andre foreslåtte plasser i Bibelen uttrykket kan ha fått sitt opphav fra kan bl.a. være 4.Mos. 11:25 og Dom 14:19, i forbindelse med historien om Moses og Samson.

Krype til korset:
Dette blir brukt når man ydmykt må innrømme at man har tatt feil etter å ha påstått noe, eller gi avkall på sin stolthet og ta imot hjelp man først hadde avvist. Ifølge Dag Kjær Smemo, som har skrevet en bok om slike sitater, så har ikke uttrykket noe direkte opphav i Bibelen, men stammer fra ydmykelsen det var for en forbryter å bære sitt kors fram til korsfestelsesstedet(Smemo 2000). I mitt tilfelle så kan jeg ane noen flere steder som kan kobles til uttrykket: Kristne har ofte brukt uttrykket ”korsets fot” som stedet der man kan finne nåde, og kan kanskje ha noe sammenheng derfra, bare i en litt mer sekularisert form. Andre steder jeg kan komme på som kan falle inn er Jesu ord om å fornekte seg selv og ta opp sitt kors og følge Ham(Luk.9:23). Bibelversets betydning i dette tilfellet har med en ydmyk holdning å gjøre. En annen ting uttrykket kan pekes til å ha opphavet sitt fra er de gangene man ser sin synd og tilkortkommethet og samtidig får se hva Jesus har gjort for en på korset, noe som fører til at man ydmykt ønsker å bekjenne sine synder for Gud og dermed søke etter frelse og tilgivelse. Uttrykket over er også kjent i betydningen av det å gjøre bot eller som Smemo(2000) tydeliggjør det: ”krype til krusifikset”. Under påsketiden og spesielt under langfredagsliturgien i noen kirker så pleier man å nærme seg et kors (som skal representere Jesu kors) ved å krype på knærne (Ibid.).

Synder:
Dette blir ofte brukt på områder der noen har trått over en grense på forskjellige områder og blir påpekt å være synderen, for eksempel en miljøsynder som ikke bryr seg f.eks. om kildesortering eller en fartssynder som ikke bryr seg om reglene i biltrafikken og lignende syndere. I Bibelen blir vi alle stilt fram som syndere(Rom 3:23) som har brudt Guds hellige lov og dermed i behov for frelse. Bibelsteder det også kan siktes til er 1 Tim 1:15, Jesaja 53:12, Matteus 9:10, Lukas 15:7 mf.
                           
Adamseple:
Her siktes det til den fremste delen av strupehodet hos menn. I skapelsesberetningen så får Eva Adam til å spise av den forbudte frukten, som ifølge tradisjon har blitt værende et eple. Bibelen tier allikevel på dette punktet. Tradisjonen sier videre at klumpen i mannens hals er restene av eple som Adam spiste. Derfra uttrykket Adamseple.

Del to følger snart...

Kilde:
Smemo, D. (2000) Bibelord i dagligtale, Det Norske Bibelselskap