Guds fulle rustning

Jeg kom til å tenke på Guds fulle rustning her om dagen, om hvor viktig det er å ikle seg det i den striden vi befinner oss i. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, myndighetene, verdensherskerne i denne tidsalders mørke og ondskapens åndelige hærskarer i den himmelske verden (Ef.6:12). I den gamle pakt så VAR menneskenes kamp mot kjøtt og blod og Gud ledet Israels folket i seierstog etter seierstog mot sine fiender, i den nye pakt er vi satt inn i kampene i det usynlige og åndelige.
I den gamle pakts kriger var det viktig å ha på seg en skikkelig rustning for å få mest mulig ut av en krig. Alle deler i rustningen var viktige for å yte maksimalt: belte, brynje, fotberedskap, skjold, hjelm og sverd.

I den nye pakt er vi også kalt til krig, ikke i vår egen kraft, men "i Kristus" slik Paulus til stadighet formaner oss i efeserbrevet. Vi oppfordres til å bli sterke i Herren og i Hans veldige kraft (Ef.6:10). Vi oppfordres ikke til å bli sterke i oss selv og i den kraft vi bærer på, for den er til ingen nytte i de åndelige kampene vi står i. Hva vil det da si å ha på seg Guds fulle rustning? Jeg tror det vil si å være "i Ham", for det er ikke vår rustning, det er ikke engang vår rustning som vi har fått av Gud, men det er Guds fulle rustning vi bør ikle oss (Ef.6:11), for det er kun da vi kan stå imot djevelens listige knep (Ef.6:11).

Vi kan tenke med oss selv: "men jeg regner da med at jeg har på meg Guds fulle rustning" og det var her Gud talte til meg hvordan det kan være mulig å ha på seg en rustning men ikke være våken i kampen som venter og derfor til stadighet bli beseiret av fiendens piler. Leser vi i Ef 6:18 så finner vi svaret:

Og be alltid med all bønn og påkallelse i Ånden! Og slik skal dere være våkne med all utholdenhet og påkallelse for alle de hellige.

Her står det at det er gjennom all bønn og påkallelse i Ånden vi kan holde oss våkne. Hva hjelper det en kriger hvis han har på seg hele rustningen, men sover? Ingenting, fienden kan overrumple ham når som helst. Vi kan også merke oss enheten for de hellige i dette verset, at vi er alle kalt til å være våkne med all utholdenhet og påkallelse for hverandre eller som verset sier, alle de hellige (troende). Er vi det vil vi også være med å løfte opp hverandre i kampens hete og flere vil våkne opp til kamp. Vi er kalt til å stå sammen i kampen, i felleskap med Jesus og hverandre.
Når jeg så dette så var det på en måte en oppvekker som gav meg endel klargjøringer på områder som jeg kanskje har lurt noe på hvorfor Gud ikke gjør noe eller griper inn.

Det er også viktig at bønnen og påkallelsen ikke blir et lovisk strev i vårt liv, men at det blir noe naturlig, en daglig kontakt med Far i himmelen, hvis ikke alltid i lønnkammeret, så hvor enn vi ferdes. Det er så lett å tenke at bønn, det er kun det vi gjør på møtene og i lønnkammeret vårt, men det er også så mye mer, det er noe som bør være der gjennom hele dagen, hvis ikke så ekstremt som å spørre Gud hvilken mat vi skal kjøpe inn hver uke, så det at man til stadighet har åpen linje med Ham og kan legge alt fremfor Ham i fristelsens stunder, på jobben, på trening, på skolen eller hvor det nå enn skulle være. Jeg trengte ihvertfall et vers som dette:

Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. (Ef.5:14)

La oss være våkne soldater som til stadig er klar til strid, der vi gjennom bønn og påkallelse i Ånden kan vinne seier i alle ting! (Ef.6:13). La oss tro og klynge oss til Herrens Ord og la Den dermed få virke og bli stadig mer virkelig i våre hjerter og liv!

Julen vs. Påsken

Ja, nå er det påsketid og da kan man jo ikke la være å blogge litt om det som handler om akkurat det med påsken! Jeg holdt på å lese om Palmesøndagen i Bibelen når jeg oppdaget en liten ting. Vi kjenner til historien om når Jesus kom ridende fram på et esel gjennom Jerusalem og disippelskaren frydet og priste Gud med høy røst for alle de mektige gjerningene de hadde sett og de sa:

"Velsignet være Kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!" (Luk.19:38)

Jeg stoppet opp over "Fred i himmelen og ære i det høyeste!" Jeg tenkte at noe lignende kan vi jo se i juleevangeliet, så jeg bladde til Luk.2:13-14 der himmelskarene priste Gud sammen med engelen og sa:

"Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Guds velbehag blandt menneskene!" (Luk.2:14)

Jeg tenkte på hvorfor juleevangeliet sier fred på jorden mens påskeevangeliet sier fred i himmelen. Jeg tror at i juleevangeliet så priste englene det at Gud ble menneske for så å skape fred i oss, den fred som Han ville opprette i dem som tok i mot Ham. Først og fremst en indre fred! Videre like så godt en fred i menighet, familie og lignende omstendigheter! Men samtidig så sier Jesus at Han ikke kom for å skape fred, men sverd (Matt.10:34). Det siktes da til at de som tok i mot Jesus ikke ville få det helt lett i det jordiske, for foreldre ville snu seg mot sine barn og det ville sikkert oppstå stridigheter pga. Jesu navnet og man ville møte forfølgelse som vi kan se blandt de første kristne som vi leser om i Apostlenes gjerninger. Disse englene ønsket altså først og fremst en fred på jorden og Guds velbehag blandt menneskene. Og det er jo bra! Men når vi vil møte disse "sverdene" som Jesus snakket om så bør vi få rettet vårt blikk mot himmelen og det er noe av det som banes vei til gjennom påskens budskap!
I påskeevangeliet så roper disippelskaren ut: "Fred i himmelen". Hvorfor? Jo, jeg tror at disiplene fikk se et glimt av det himmelske, der denne lovprisningen gav en lengsel etter det evige. For de priste Gud for alle de store gjerninger de hadde sett! (Luk.19:37).

Endag vil det ikke bare bli harmoni på jorden, men også i himmelen når djevelen er bundet og så til slutt kastet i ildsjøen som brenner med ild og svovel. For det vil bli en krig i himmelen ifølge Åp.12:7. Det er også en krig som vi nå kjemper her på jorden i det himmelske (Ef.6:12). Disse to kampene henger, slik jeg ser det, mer eller mindre sammen. Når djevelen blir bundet så får vi fred i de åndelige kampene, da møter vi ikke lenger disse fristelsene som fristet oss så mye før, og den synden som så lett fanget oss (Hebr.12:1).

Er vår endelige lengsel og lovprisning rettet mot Himmelen, til den Evige Gud, til den fred som endag vil regjere i våre liv uten syndens påvirkning? Når vår lengsel er det himmelske og en endelig fred i det himmelske så får vi også del i det himmelske i Kristus (Ef.1:3).
Vi ingår ikke fred med synden, aldri, det er en kamp vi må kjempe til den fullendte fred er opprettet i himmelen, men gjennom frelsesverket i Kristus så har vi fått fred med Gud, og når denne freden får regjere i våre liv, så vil synden mer og mer miste sin makt over oss! Det blir på en måte en smak av den himmelske gave som Hebr.6:4 snakker om, men det står bare om en smak! Det er som å komme inn i en matbutikk og man får en liten smaksprøve på diverse nye varer og smaker det godt så får man en lengsel etter hele godbiten. Når djevelen er bundet og ikke minst når han har blitt kastet i ildsjøen så vil vi få del i hele godbiten som smaksprøven var et bilde på, den fullkomne fred fra synd, og ikke med synd for da finnes ikke synden mer!
Er denne totale himmelske syndfrihet vår lengsel? Jeg sier ikke at vi kan bli helt syndfrie mens vi lever her, men spørsmålet er om det er vår inderlige lengsel? Jesus er det perfekte eksempel på total syndfrihet, er vårt største ønske å bli lik Ham? Er ønsket å bli lik Ham større enn ønsket om å komme til Himmelen? Et spørsmål vi kanskje bør spørre oss selv. Alle menneskene har jo et ønske om himmelen, men alle menneskene har slettes ikke et ønske om å bli lik Jesus!

Så det er denne himmelske fremtid, denne freden som vi først kan få en smakebit av her på jorden, men som vil bli fullkommen til slutt i Himmelen som bør være vår inderlige lengsel! Håper det også er din lengsel og at kjernen i påskebudskapet, nemlig Jesu død for våre synder og Hans oppstandelse den tredje dag, er drivkraften i vårt liv for så til slutt å nå dette målet!

5 om dagen og du orker mer?

Her om dagen var tre av oss på kollektivet en tur innom Kiwi for å handle litt! Som en ivrig Kiwi handler så har jeg merket meg mange gode Kiwigarantier. Denne kvelden så måtte jeg rynke på øyebrynene og dobbeltsjekke litt! Jeg fikk til og med Ruben til å ta et bilde av det! Er dette falsk reklame? Gjør man alt for å selge varer som kun er salgbare en dag? Eller er det rett og slett bare en glipp?
Få deg et smil og le høyt! haha