Jul hos the Larsens

24.desember var julaften in the Larsen family. Hele familien var samlet, dvs. 11stk. Det ble en artig, morsom, sosial, gøyal, pakkerik og koselig jul. Er ikke ofte hele familien Larsen er samlet! Kan det ha noe med konfliker i familien? Kan det ha noe med at vi misliker hverandre så sterkt at vi sjelden kan møtes alle sammen? Neida, det har nok med det å gjøre at folk går på skole, jobber og har blitt store nok til å bo andre steder. Så var godt med en familiegjenforening. Som du kan se på bildene så er vi en god og blid familie. Julemiddagen bestod av Kalkun og masse godt tillegs materiale. Kan anbefales.

Som du ser så var det ikke plass til alle på dette bildet

Minste bror Edvin og lillebror Jaron

Damene i huset, Edit - Katrin - Hilde - Mamma - Sara

Hilde, mor og Katta i familien - Fattern i gostolen

Julens budskap

I disse dager kan vi glede oss litt ekstra over at Jesus, verdens frelser ble oss født. Tenk at kongenes Konge flyttet fra Guds herlighet ned til vår arme jord for frelse oss fra våre synder. Tenk for en kjærlighet fra Gud, dette lille Barnet, Guds hellige lyteløse Lam, som senere ville bli hengt opp på et kors for å dø en stedfortredende død for syndere, og så seire over dødens makt ved å stå opp igjen på den tredje dag. Alt dette for å redde oss!
Og når alt dette skjedde så er det trist at nissen har overtatt plassen til vår frelser i disse juletider. At han omtrent blir opphøyd som en allmektig gud, som gir gaver til alle de snille barna. Og dette "tvinger" man barn i alle aldre til å tro på, og så er det nesten forbudt å nevne Jesu navn i skolene! For en motsigende verden/land vi lever i. Men la oss i disse tider ta oss tid til å reflektere over denne gaven som er oss gitt av Gud, som ikke først og fremst kom for å se etter snille barn, men syndere som innser sitt behov for Frelseren.

Her følger en liten videopresentasjon som jeg har snekret sammen og lagt ut på YouTube:

Nok en After Eden :)

Sånn er det å bli sparket ut av Hagen!

julebRUS

Tirsdag var det duket opp for årets julebRUS i Svarstad, i regi av B-light og Stian Bakke. Kveldens hovedgjest var HP, eller Hans Petter Martinsen, tidligere torpedo for utenlandsk mafia og tidligere nordisk mester i boksing. Han så på seg selv som den uovervinnelige men så møtte han sin Overmann, nemlig Jesus.
Dette ble en spennende og interessant kveld. HP var rett på sak, hvor han sterkt advarte ungdommen mot narkotika. At det å bruke narkotika er 100% egoistisk. Han var ganske krass i mange av utalelsene sine og fikk folket til å tenke seg nøye om. Han pekte også på det at den eneste Veien ut av dette er Jesus. Han pekte også på hvor viktig det er å gjøre opp gamle skader etter at man har blitt frelst og hvordan Jesus kan forandre det indre i et menneske, fra å hate medmennesker til å elske sine fiender. Det var fullstappet hus av ungdommer, skal vi si en 40-50 stk, som omtrent satt klistret til stolene sine. Vi fikk også høre et vitnesbyrd av Raymond, en tidligere narkoman som ved Gud nåde hadde fått lov til å bli frelst.
En smakebit fra søndagsåpent en tid tilbake:



Åshild og Håkon innledet med vakker julesang


HP demonstrerer hvor lett det er å bli avhengig av narkotika
og hvor vanskelig det egentlig er å komme seg løs fra et
narkohelvete.

Vær desperat, Påkall Herrens navn!

For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst
(Rom. 10:13)

Her har vi et løfte om at hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst. Herrens navn kan vi klart si at er Jesus, for det finnes ikke noe annet navn vi kan bli frelst ved en Jesu navnet (Apg.4:12). Hva vil det si å påkalle Herrens navn? Vil det si at alle som bare uttaler Herrens navn blir frelst? Nei! Vi kan se at mennesker i dag misbruker Herrens navn og bruker det som banneord og de er slettes ikke frelst! Er det at man nevner Jesu navnet i en frelsesbønn nødvendigvis veien til frelse? Nei! Hva vil det da si å påkalle Herrens navn til frelse?
Jeg tror det finnes to typer frelse, den ene er når man går over fra døden til livet, hvor vi blir tilgitt og renset i Jesu blod, og reddet fra syndens straff som er døden og evig fortapelse. Den andre frelse er at vi, når vi er frelst, kan ta imot frelse fra synd i vårt eget liv som vi kanskje ikke helt ble løst fra når vi først ble tilgitt, renset og frelst. Dette er et livslangt løp og når dette løpet er fullendt så vil vi bli helt lik Jesus Kristus. Vi kan aldri bli helt syndfrie så lenge vi lever på denne jorden. Gud kan stadig gi oss lys over synd i vårt liv som Han ønsker å sette oss fri fra og da har vi Jesus i oss som er Helliggjøreren vår. Vi kan aldri helliggjøre oss selv!
Hva vil det da si å påkalle Herrens navn? Jo, jeg tror det først og fremst er det at vi innser at vi har sunket dypt, at vi innser at vi er helt fortapt uten Jesus og på vei til en evig fortapelse, det er da vi virkelig trenger en redningsmann. Et menneske som holder på å drukne vil automatisk rope om hjelp, han vil rope og være desperat etter å bli reddet fra den sikre drukningsdød.
Var det slik når vi ble frelst? Merket vi synden som tynget vårt liv og dro oss nedover i gjørma? Hvis det var slik, da er det virkelig håp! For Jesus kom inn i denne verden for å frelse syndere, der jeg er den største (1Tim.1,15). Da har vi fått retten til å påkalle Jesu navn og bli frelst!

La oss lese i Salme 18,4-7:
Jeg vil påkalle Herren, som er lovprisning verdig, så skal jeg bli frelst fra mine fiender. Jeg ble omsluttet av dødens bånd, og ugudelighetens strømmer skremte meg. Dødsrikets bånd omsluttet meg. Jeg ble truet av dødens snarer. I min trengsel kalte jeg på Herren og ropte til min Gud. Fra Sitt tempel hørte Han min røst, og mitt rop kom for Ham, like til Hans ører.

Her ser vi at David påkaller Herren og blir frelst fra sine fiender. Idag kan vi si at synden er vår fiende og det er den vi stadig trenger å kjempe imot i den Hellige Ånds kraft. Vi kan se her at David var omsluttet av ondskap og trengte å bli fri, og da var det ingenting annet å gjøre enn å påkalle Herrens navn, og i sin trengsel kalte han og rope til Gud. Hvis vi gjør det så vil Gud høre. Vi trenger ikke nøvdvendigvis bruke vår tunge, men vi kan føle det slik i vårt hjerte og da er det godt å rope ut til Herren om frelse fra synd, depresjon, frykt eller angst. La oss legge oss ærlige og flate fremfor Guds åsyn og be Ham om frelse i vårt liv!

Mine fiender jaget meg som en fugl uten grunn. De ville utrydde mitt liv i brønnen. De kastet steiner på meg. Vannene flommet over mitt hode. Jeg sa: "Det er ute med meg." Jeg påkalte Ditt navn, Herre, fra den dype brønnen. Du hørte min røst: "Lukk ikke Ditt øre for mitt sukk, for mitt rop om hjelp." Du var nær den dagen jeg kalte på Deg, og Du sa: "Frykt ikke!"
(Klag 3,52-57)

Her kan vi se at profeten Jeremia blir angrepet av fienden og kastet i en brønn. Han roper til Gud og lurer på hva Gud driver med når han lar alt dette skje mot ham og Jerusalem. Jeremia hadde blitt kastet i en brønn med vann, og vannet flommet over hans hode. Og da han innså at det var ute med ham, da påkalte han Herrens navn.
Så godt å vite for oss når vi innser at det er ute med oss, at vi kan påkalle Herrens navn for å bli freslt! Når synden flommer over oss og rundt oss så kan vi påkalle Herrens navn og be Ham fri oss ut. Og da kan vi få høre Gud si til oss, uansett omstendighet vi er i, "Frykt ikke!", for Gud er nær den som påkaller Hans navn! Når vårt rop når Guds hjerte så vil Han redde oss ut og sette oss fri og gi oss fred. La oss være like desperate som David og Jeremia. Gud er desperat etter å ha felleskap med oss, er vi da desperate etter å ha felleskap med Ham?