Salt, sukker og vann

Jeg har merket meg at i mye av dagens kristenhet så forkynnes det et ganske så saltløst evangelium. Det kan virke som om det er bra og man kan føle seg veldig vel når man har hørt det. Saken er den at man ofte isteden for får servert et evangelium som ligner mer på sukker, og man kan faktisk føle seg veldig vel av sukker.

Vi kan se at salt og sukker ser ganske likt ut i det ytre, men smakene er to helt totale motsetninger. Hvis man har salt og sukker i to like glassbokser med etikett merket «salt» på den ene og «sukker» på den andre så vil man ikke kunne se noe forskjell på det i det ytre (hvis man ikke er veldig pirkete da). Du må kunne se etiketten for å vite det. Hvis man bytter inneholdet i disse glassene med hverandre så vil den som er uvitende om dette mest sansynlig ikke se forskjell, og ta feil når han/hun skal stelle istand et måltid eller en god desær. Som kristne er vi alle kalt til å være salt i denne verden (Matt.5:13) og videre i verset står det at hvis saltet mister sin kraft så er det ikke godt til noe annet enn å bli kastet ut og bli tråkket ned av menneskene.

Hvorfor salt? Jo, bl.a. fordi at det irriterer, det bevarer, det krydrer og det gir mersmak på maten. Vi leser også i Hebr.4:12 at Guds Ord er skarpere enn noe tveegget sverd og at det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. Dvs. at forkynnelsen av Ordet skal gjøre litt vondt i vårt ego og kjød. I mye av dagens forkynnelse så fjerner man bort det som kan gjøre vondt og som er selvransakende. Vi har blitt redde for å forkynne hele Guds råd og alt det Jesus har lært oss (Matt.28:20). Når vi er salt i denne verden så vil også vår forkynnelse, våre ord og vårt liv være krydret med salt. Da bryr vi oss ikke om noen blir støtt eller føler seg tråkket litt på pga. at vi forkynner hele evangeliet og ikke prøver å forme det til en søt liten sukkerbit som er til å føle seg vel av for en liten stund. For Jesus døde ingen «søt» død på korset, det var en langsom, pinefull, blodig og tung død, en død intet menneske har opplevd før eller siden, en stedfortredende død, der Han tok vår straff på seg! Hvorfor blir det da forkynt et mer søtt evangelium? Et evangelium som klør tilhørerne i øret isteden for å stikke dem i hjertet. Hvor blir det av evangeliet som får mennesker til å gråte over sine synder og å se seg fortapt uten Kristus? Hvor blir det av det evangeliet som krever omvendelse fra synd og en full tillitt i tro til Jesus og korsets triumf? Hvor blir det av evangeliet som maler Golgataverket fremfor våre hjertes øyne? Hvor blir det av evangeliet om blodet som renser fra all synd og nåden som gir kraft til å leve et liv over syndens makt?

En annen oppgave saltet har er å bevare, den vil være med å bevare oss fra det onde, fra syndens bakterier som ønsker å ødelegge å gjøre våre liv råttne og illeduftende. Saltet forkynnelse vil være med å bevare våre tanker og hjerter i Kristus Jesus (Fil.4:7), den vil bevare oss fra det onde. Salt gjør også at vi vil tørste, får vi mye salt i oss så vil vi bli helt desperate etter vann, og da er det godt at vi har det Levende vann, den Hellige Ånd, som strømmer fra Jesus til å levendegjøre oss og gir oss den saltbalansen det nye livet og et godt måltid trenger. Det var en tid i historien da salt var mer verdt enn gull, man kunne kjøpe hele landsbyer med salt (dette fikk jeg vite av guiden i saltgruvene i Polen, og se det kom jammen meg til nytte :)). Men i moderne tid så ser vi at saltet har mistet mye av sin verdi. Nå får vi kjøpt salt på boks for en billig penge. La oss gå tilbake til det eldgamle evangelium som vi finner i Bibelen, Guds Ord! Får vi del i dette evangelium så vil det livet vi lever og de ord vi forkynner være mer verdt enn gull.

Sukkerholdige varer vil gi oss et kick og holde oss oppegående en stund og så vil energien sukkeret gav oss ta en brå slutt. Slik er det endel av idag, mange kristne får en opptur så fort de kommer på et møte og kan føle seg tilfreds og glad så lenge møtet/stevnet varer, men når de kommer hjem i hverdagen igjen så daler dette ned og man blir skuffet over at ikke det som ble plantet i hjertet holdt så lenge. Saltet kan derimot være med å bevare de dyrebare Skriftens Ord og det vil skape en mer dyrebar og stabil glede i våre liv. Vil det Jesus gjorde for oss på korset bare være noe «søtt» som skjedde for 2000 år siden som vi kan få del i ved å bare be en liten «frelsesbønn», eller vil dette Frelsesverket gripe tak i våre hjerter og skape en nød etter frelse og utfrielse fra synd? Vil Det virkelig skape en trang i våre liv etter å bli dannet mer og mer lik vår Frelser Jesus Kristus? Vil dette Verket virkelig gi oss et hjerte som er i stand til å elske alle mennesker, inkludert våre verste fiender, eller er vi som fariseerne som bare var i stand til å elske sine egne?

Føler vi at vi kommer til kort? Ja da kan vi rope ut til Jesus fra dypet av våre hjerter og Han vil utfri oss og gi oss et hjerte som virkelig elsker Ham! La oss være lys og salt midt i denne verdens mørke, la oss vandre som lysets barn, la oss skille oss ut og vise menneskene Jesus! (Matt.5:13-14, Ef.5:8, Rom.12:2)
La oss fortelle menneskene hele Sannheten om Kristus og ikke bare deler av den.