13. juni 2011

Gud, bevar oss og fri oss fra det onde

"Nå er Jeg ikke lenger i verden, men disse er i verden, og Jeg kommer til Deg. Hellige Far, bevar dem i Ditt navn, dem som Du har gitt Meg, så de kan være ett, slik som Vi er ett. Mens Jeg var sammen med dem i verden, bevarte Jeg dem i Ditt navn. Dem Du gav Meg har Jeg bevart, og ingen av dem gikk fortapt, bortsett fra fortapelsens sønn, for at Skriften skulle bli oppfylt." (Joh 17:11-12)
"Jeg har gitt dem Ditt ord. Og verden har hatet dem, fordi de ikke er av verden, slik som Jeg ikke er av verden. Jeg ber ikke om at Du skal ta dem ut av verden, men at Du skal bevare dem fra det onde." (Joh 17,14-15)
Det er ikke mange steder i det Nye Testamentet det er skrevet ned ordrett hva Jesus ber om. De stedene jeg kan komme på er da Jesus lærer disiplene sine å be "Fader vår", Jesu yppersteprestelige bønn som er utghangspunktet mitt i dette innlegget, og noe senere hans intense bønnekamp i Getsemane hagen. Andre steder leser vi om at Jesus ba eller brukte tid i bønn. Men vi kan med sikkerhet vite at det Jesus ba om og det noen skriftsteder kan antyde til at Jesus ba om, omhandlet viktige epoker i Jesu liv og tjeneste, og som i nevnte vers og bønn, disiplenes kommende tjeneste.

Det området jeg festet meg ved i Jesu yppersteprestelige bønn var versene jeg nevner over. Vers 12 nevner at mens Jesus var i verden bevarte Han disiplene sine, men nå gir Jesus på en måte denne oppgaven tilbake til Gud. Ved å se i vers 11 der Han ber: "Hellige Far, bevar dem i Ditt navn, dem som du har gitt Meg..." kan vi se dette. For vers 12 nevner også videre at "Dem du gav Meg har jeg bevart". Jesu bønn blir utdypet i vers 15 der Jesus ber Gud inderlig om å bevare dem fra det onde, ikke ved å ta dem ut av verden men at Gud skulle bevare dem fra det onde i denne verden.

Hvis vi går tilbake til Bergprekenen i Matteus 6, så kan vi se når Jesus lærer disiplene sine å be så er en av tingene Jesus vektlegger det at Gud skal fri dem fra det onde(v.13). Hvis vi sammenligner disse to stedene så kan vi merke oss "bevar dem fra det onde" og i bergprekenen ber ham disiplene om å be at de skal bli fri fra det onde. Selvom disse to uttalelsene kan virke temmelig like så er det en forskjell her verdt å legge merke til.

Når Jesus ber om at disiplene skal bli bevart fra det onde i denne verden så ser det ut som om det er snakk om denne verdens onde påvirkninger og impulser som vil komme til å påvirke de troende, noe Jesus ville at Gud skulle bevare dem fra når Han gikk til sin Far. I Matteus 6:13 ser det ut som det mer er snakk om det å bli satt fri fra det onde som ligger i oss, i vårt kjød. Det å bli fri fra det vi kan falle i når vi blir lokket av vårt eget begjær(Jak.1:14-15). Vi kan jo spørre oss selv, hvor ofte ber vi om å bli fri fra det onde?

Hvordan skal vi kunne bli bevart? Jo, Gud vil bevare oss, men Johannes skriver i sitt første brev kapittel 5 og vers 18 "...den som er født av Gud, vokter seg selv, og den onde rører ham ikke.", noe som vil si at vi også bør vokte oss selv for at den onde ikke skal røre oss. Vi skal med andre ord være i stand til å vokte oss selv når vi er født av Gud, slik verset sier, og fått del i Hans liv. Dette blir da ikke noe lovisk strev, men når vår lyst ikke lenger er i det syndige denne verden har å tilby, men i det å leve til ære og behag for vår himmelske Far, så blir det ikke så vanskelig å vokte seg selv. Gud bevarer oss mens vi vokter oss selv. En jordisk far som er på tur med barna sine stoler på at barna også vokter seg selv slik at de ikke løper over på den andre siden av veien med fare om å bli påkjørt. Men faren har ansvaret for dem og bevarer og lærer dem. Gud er ikke en Far som har båndtvang rundt halsene våre, Han vil vi skal være Hans frie barn, ikke frie til å bli påvirket, men frie til å la være å bli påvirket, frie til å kunne vokte oss fra det onde! Vil det si at Gud ikke vokter oss? Nei. Bare se i 2Tess. 3:3, der det står at "Herren er trofast, og Han skal styrke dere og vokte dere for den onde." Halleluja! Gud vil også vokte oss fra det onde. Er det ikke slik at en jordisk far også vokter sine barn fra ting de kan ta skade av men samtidig lærer dem å vokte seg selv? Enhver fornuftig far vil lære barna sine det. Det er endel av modningsprosessen til jordiske barn på samme måte som jeg tror det er endel av modningsprosessen for "himmelske" barn.

Hovedpoenget er at Jesus ba til Faderen om at Han skulle bevare oss fra det onde og bønnesvaret går i oppfyllelse når vi får del i det nye Livet Gud har å tilby, samtidig som vår inderlige bønn bør være å bli fri fra det onde i vårt kjød!(Matt.6:13).