Bare et bilde jeg fant, ikke min bil :)
Da var det på tide å begynne å blogge igjen for 2009! Deilig med litt ferie fra blogging kan man si men tiden har flydd, det er kaldt og det er mye snø! Akkurat det som skal til for at vintern skal være vinter, men blir deilig når snøen smelter og vårens krefter trer til. Men nå er det dags for blogging!
Jeg vil gjerne starte det første innlegget for i år med et lite artig vitnesbyrd.
En fredags kveld skulle jeg og Preben trene, treningsenteret stengte kl.20 og nå var klokken rundt 18:30 og vi regnet med å rekke treningen helt fint. Saken er det at vi har startet på et nytt treningsprogram som helst vil ha det til at man trener annen hver dag, tre dager i uken, og nå var det fredag og vi kunne ikke gå glipp av denne treningen. Vi kjørte ut av gårdsplassen og ut på hovedveien, så kommer jeg på at jeg har glemt lommeboken med førerkortet, og vi må snu, og inn mot gårdsplassen igjen hvor jeg da kjenner at jeg allikevel har lommeboken i lommen min og stopper litt opp, men så setter vi oss fast før den lille slake bakken ned til gårdsplassen. Det er litt dårlig brøyta og ren is under snøen, og der spinner vi! Vi prøver å dytte og vi får lea litt på den og jeg får til å rygge litt nedover en gangsti for så å prøve å få fart, men det er like mye is der og situasjonen blir enda verre.
Vi prøvde med aske og vi prøvde med grus, men ingen av delene hjalp! Klokken begynte å nærme seg 19 og vi måtte komme oss opp fort. Vi prøvde og prøvde, men forgjeves. Jeg tenkte at Gud kan hjelpe oss med dette, og jeg ba en liten desperat bønn til Gud mens jeg satt bak rattet. Uten å tenke så mye mer over det så kjører det en gammel firehjulstrekker av en Jeep inn på gårdsplassen.
Det har seg jo sånn at det er en liten brukthandel under kollektivet der jeg bor så innimellom så er det folk innom der for å handle eller se om det er åpent, og denne gangen tenkte jeg at det bare var noen innom for å sjekke åpningstidene for det var jo ikke oppe så sent. Tiden gikk og vi prøvde litt til, men så gav vi opp! Ruben, som var med for å prøve å hjelpe oss litt, tipsa meg om å gå bort å spørre han der i Jeepen for den sto nå bare der på gårdsplassen ensom og forlatt, og jeg løp ned, noe småkald men samtidig litt varm etter alt slitet. Han var på vei til å rygge i det jeg løper bort og han åpner døren og jeg spør om han har tau i bilen sin og kanskje kunne tenkt å hjulpet oss litt. Dette var en ung gutt i 18-20 års alderen tenker jeg. - Ja, sier han på en måte som om han bare ventet på å bli spurt. Endelig øynet vi et håp om å rekke treningen! Han fikk koblet tauet til Jeepen og først virket det som om han også spant, men så fikk vi endelig opp Volvoen min takket være denne karen med Jeepen som kom som et bønnesvar! Vi fikk takket ham og vi fikk kommet oss på trening! Aldri før har vi gått gjennom programmet så fort og samtidig ganske effektivt. Vi var ferdig akkurat til stengetid.
Men dagen etter når jeg står på badet så føler jeg Gud taler, det er merkelig det der med meg og badet og at Gud taler der, men slik var det denne gangen også. Det var noe mer Han ville enn dette ene bønnesvaret! Gud hadde en åndelig side med hendelsen, og etter denne hendelsen så har Gud gjort meg obs. på kommende lignende hendelser, at Han alltid vil fortelle og lære meg en åndelig leksjon gjennom et jordisk bønnesvar, som det var i dette tilfellet. Den åndelige biten er som følger: Har du satt deg fast i kristenlivet og føler at du er langt nede og bare ønsker å gjemme deg, du føler at du ikke kommer løs uansett hvor mye du prøver og prøver, for det kan være lett å glemme Gud i slike situasjoner! Men er vi virkelig desperate etter å komme oss løs av det vi sitter fast i, så er den eneste og beste utveien å PÅKALLE HERRENS NAVN i bønn, for bibelen sier at hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst (Apg.2:21). Det trenger ikke nødvendigvis være snakk om selve frelsen, men som kristne så trenger vi stadig å bli frelst fra ting og i dette tilfellet trenger vi kanskje et redningstau fra Gud som vi kan bli dratt opp med. Rop ut til Jesus og Han er mer enn villig til å hjelpe deg, redde deg og dra deg opp fra situasjonen du sitter fast i! Vend deg til Ham og ha tro til Ham, så vil Han være din redningsmann.
Så det som er min lille oppfordring til alle blogglesere for det nye året (litt klisjé å si det sånn men får vel si det sånn) er at når du får et bønnesvar fra Gud på en helt hverdagslig ting eller problem, så takk Ham først og fremst for bønnesvaret og så lytt til Ham for å kanskje da få en åndelig side av saken! For er det noe Gud vil mer enn gjerne så er det å velsigne oss åndelig! Gled deg, det blir en velsignelse, ja gled deg i Herren!
Jeg vil gjerne starte det første innlegget for i år med et lite artig vitnesbyrd.
En fredags kveld skulle jeg og Preben trene, treningsenteret stengte kl.20 og nå var klokken rundt 18:30 og vi regnet med å rekke treningen helt fint. Saken er det at vi har startet på et nytt treningsprogram som helst vil ha det til at man trener annen hver dag, tre dager i uken, og nå var det fredag og vi kunne ikke gå glipp av denne treningen. Vi kjørte ut av gårdsplassen og ut på hovedveien, så kommer jeg på at jeg har glemt lommeboken med førerkortet, og vi må snu, og inn mot gårdsplassen igjen hvor jeg da kjenner at jeg allikevel har lommeboken i lommen min og stopper litt opp, men så setter vi oss fast før den lille slake bakken ned til gårdsplassen. Det er litt dårlig brøyta og ren is under snøen, og der spinner vi! Vi prøver å dytte og vi får lea litt på den og jeg får til å rygge litt nedover en gangsti for så å prøve å få fart, men det er like mye is der og situasjonen blir enda verre.
Vi prøvde med aske og vi prøvde med grus, men ingen av delene hjalp! Klokken begynte å nærme seg 19 og vi måtte komme oss opp fort. Vi prøvde og prøvde, men forgjeves. Jeg tenkte at Gud kan hjelpe oss med dette, og jeg ba en liten desperat bønn til Gud mens jeg satt bak rattet. Uten å tenke så mye mer over det så kjører det en gammel firehjulstrekker av en Jeep inn på gårdsplassen.
Det har seg jo sånn at det er en liten brukthandel under kollektivet der jeg bor så innimellom så er det folk innom der for å handle eller se om det er åpent, og denne gangen tenkte jeg at det bare var noen innom for å sjekke åpningstidene for det var jo ikke oppe så sent. Tiden gikk og vi prøvde litt til, men så gav vi opp! Ruben, som var med for å prøve å hjelpe oss litt, tipsa meg om å gå bort å spørre han der i Jeepen for den sto nå bare der på gårdsplassen ensom og forlatt, og jeg løp ned, noe småkald men samtidig litt varm etter alt slitet. Han var på vei til å rygge i det jeg løper bort og han åpner døren og jeg spør om han har tau i bilen sin og kanskje kunne tenkt å hjulpet oss litt. Dette var en ung gutt i 18-20 års alderen tenker jeg. - Ja, sier han på en måte som om han bare ventet på å bli spurt. Endelig øynet vi et håp om å rekke treningen! Han fikk koblet tauet til Jeepen og først virket det som om han også spant, men så fikk vi endelig opp Volvoen min takket være denne karen med Jeepen som kom som et bønnesvar! Vi fikk takket ham og vi fikk kommet oss på trening! Aldri før har vi gått gjennom programmet så fort og samtidig ganske effektivt. Vi var ferdig akkurat til stengetid.
Men dagen etter når jeg står på badet så føler jeg Gud taler, det er merkelig det der med meg og badet og at Gud taler der, men slik var det denne gangen også. Det var noe mer Han ville enn dette ene bønnesvaret! Gud hadde en åndelig side med hendelsen, og etter denne hendelsen så har Gud gjort meg obs. på kommende lignende hendelser, at Han alltid vil fortelle og lære meg en åndelig leksjon gjennom et jordisk bønnesvar, som det var i dette tilfellet. Den åndelige biten er som følger: Har du satt deg fast i kristenlivet og føler at du er langt nede og bare ønsker å gjemme deg, du føler at du ikke kommer løs uansett hvor mye du prøver og prøver, for det kan være lett å glemme Gud i slike situasjoner! Men er vi virkelig desperate etter å komme oss løs av det vi sitter fast i, så er den eneste og beste utveien å PÅKALLE HERRENS NAVN i bønn, for bibelen sier at hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst (Apg.2:21). Det trenger ikke nødvendigvis være snakk om selve frelsen, men som kristne så trenger vi stadig å bli frelst fra ting og i dette tilfellet trenger vi kanskje et redningstau fra Gud som vi kan bli dratt opp med. Rop ut til Jesus og Han er mer enn villig til å hjelpe deg, redde deg og dra deg opp fra situasjonen du sitter fast i! Vend deg til Ham og ha tro til Ham, så vil Han være din redningsmann.
Så det som er min lille oppfordring til alle blogglesere for det nye året (litt klisjé å si det sånn men får vel si det sånn) er at når du får et bønnesvar fra Gud på en helt hverdagslig ting eller problem, så takk Ham først og fremst for bønnesvaret og så lytt til Ham for å kanskje da få en åndelig side av saken! For er det noe Gud vil mer enn gjerne så er det å velsigne oss åndelig! Gled deg, det blir en velsignelse, ja gled deg i Herren!
