"Velsignet være Kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!" (Luk.19:38)
Jeg stoppet opp over "Fred i himmelen og ære i det høyeste!" Jeg tenkte at noe lignende kan vi jo se i juleevangeliet, så jeg bladde til Luk.2:13-14 der himmelskarene priste Gud sammen med engelen og sa:
"Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Guds velbehag blandt menneskene!" (Luk.2:14)
Jeg tenkte på hvorfor juleevangeliet sier fred på jorden mens påskeevangeliet sier fred i himmelen. Jeg tror at i juleevangeliet så priste englene det at Gud ble menneske for så å skape fred i oss, den fred som Han ville opprette i dem som tok i mot Ham. Først og fremst en indre fred! Videre like så godt en fred i menighet, familie og lignende omstendigheter! Men samtidig så sier Jesus at Han ikke kom for å skape fred, men sverd (Matt.10:34). Det siktes da til at de som tok i mot Jesus ikke ville få det helt lett i det jordiske, for foreldre ville snu seg mot sine barn og det ville sikkert oppstå stridigheter pga. Jesu navnet og man ville møte forfølgelse som vi kan se blandt de første kristne som vi leser om i Apostlenes gjerninger. Disse englene ønsket altså først og fremst en fred på jorden og Guds velbehag blandt menneskene. Og det er jo bra! Men når vi vil møte disse "sverdene" som Jesus snakket om så bør vi få rettet vårt blikk mot himmelen og det er noe av det som banes vei til gjennom påskens budskap!
I påskeevangeliet så roper disippelskaren ut: "Fred i himmelen". Hvorfor? Jo, jeg tror at disiplene fikk se et glimt av det himmelske, der denne lovprisningen gav en lengsel etter det evige. For de priste Gud for alle de store gjerninger de hadde sett! (Luk.19:37).
Endag vil det ikke bare bli harmoni på jorden, men også i himmelen når djevelen er bundet og så til slutt kastet i ildsjøen som brenner med ild og svovel. For det vil bli en krig i himmelen ifølge Åp.12:7. Det er også en krig som vi nå kjemper her på jorden i det himmelske (Ef.6:12). Disse to kampene henger, slik jeg ser det, mer eller mindre sammen. Når djevelen blir bundet så får vi fred i de åndelige kampene, da møter vi ikke lenger disse fristelsene som fristet oss så mye før, og den synden som så lett fanget oss (Hebr.12:1).
Er vår endelige lengsel og lovprisning rettet mot Himmelen, til den Evige Gud, til den fred som endag vil regjere i våre liv uten syndens påvirkning? Når vår lengsel er det himmelske og en endelig fred i det himmelske så får vi også del i det himmelske i Kristus (Ef.1:3).
Vi ingår ikke fred med synden, aldri, det er en kamp vi må kjempe til den fullendte fred er opprettet i himmelen, men gjennom frelsesverket i Kristus så har vi fått fred med Gud, og når denne freden får regjere i våre liv, så vil synden mer og mer miste sin makt over oss! Det blir på en måte en smak av den himmelske gave som Hebr.6:4 snakker om, men det står bare om en smak! Det er som å komme inn i en matbutikk og man får en liten smaksprøve på diverse nye varer og smaker det godt så får man en lengsel etter hele godbiten. Når djevelen er bundet og ikke minst når han har blitt kastet i ildsjøen så vil vi få del i hele godbiten som smaksprøven var et bilde på, den fullkomne fred fra synd, og ikke med synd for da finnes ikke synden mer!
Er denne totale himmelske syndfrihet vår lengsel? Jeg sier ikke at vi kan bli helt syndfrie mens vi lever her, men spørsmålet er om det er vår inderlige lengsel? Jesus er det perfekte eksempel på total syndfrihet, er vårt største ønske å bli lik Ham? Er ønsket å bli lik Ham større enn ønsket om å komme til Himmelen? Et spørsmål vi kanskje bør spørre oss selv. Alle menneskene har jo et ønske om himmelen, men alle menneskene har slettes ikke et ønske om å bli lik Jesus!
I påskeevangeliet så roper disippelskaren ut: "Fred i himmelen". Hvorfor? Jo, jeg tror at disiplene fikk se et glimt av det himmelske, der denne lovprisningen gav en lengsel etter det evige. For de priste Gud for alle de store gjerninger de hadde sett! (Luk.19:37).
Endag vil det ikke bare bli harmoni på jorden, men også i himmelen når djevelen er bundet og så til slutt kastet i ildsjøen som brenner med ild og svovel. For det vil bli en krig i himmelen ifølge Åp.12:7. Det er også en krig som vi nå kjemper her på jorden i det himmelske (Ef.6:12). Disse to kampene henger, slik jeg ser det, mer eller mindre sammen. Når djevelen blir bundet så får vi fred i de åndelige kampene, da møter vi ikke lenger disse fristelsene som fristet oss så mye før, og den synden som så lett fanget oss (Hebr.12:1).
Er vår endelige lengsel og lovprisning rettet mot Himmelen, til den Evige Gud, til den fred som endag vil regjere i våre liv uten syndens påvirkning? Når vår lengsel er det himmelske og en endelig fred i det himmelske så får vi også del i det himmelske i Kristus (Ef.1:3).
Vi ingår ikke fred med synden, aldri, det er en kamp vi må kjempe til den fullendte fred er opprettet i himmelen, men gjennom frelsesverket i Kristus så har vi fått fred med Gud, og når denne freden får regjere i våre liv, så vil synden mer og mer miste sin makt over oss! Det blir på en måte en smak av den himmelske gave som Hebr.6:4 snakker om, men det står bare om en smak! Det er som å komme inn i en matbutikk og man får en liten smaksprøve på diverse nye varer og smaker det godt så får man en lengsel etter hele godbiten. Når djevelen er bundet og ikke minst når han har blitt kastet i ildsjøen så vil vi få del i hele godbiten som smaksprøven var et bilde på, den fullkomne fred fra synd, og ikke med synd for da finnes ikke synden mer!
Er denne totale himmelske syndfrihet vår lengsel? Jeg sier ikke at vi kan bli helt syndfrie mens vi lever her, men spørsmålet er om det er vår inderlige lengsel? Jesus er det perfekte eksempel på total syndfrihet, er vårt største ønske å bli lik Ham? Er ønsket å bli lik Ham større enn ønsket om å komme til Himmelen? Et spørsmål vi kanskje bør spørre oss selv. Alle menneskene har jo et ønske om himmelen, men alle menneskene har slettes ikke et ønske om å bli lik Jesus!
Så det er denne himmelske fremtid, denne freden som vi først kan få en smakebit av her på jorden, men som vil bli fullkommen til slutt i Himmelen som bør være vår inderlige lengsel! Håper det også er din lengsel og at kjernen i påskebudskapet, nemlig Jesu død for våre synder og Hans oppstandelse den tredje dag, er drivkraften i vårt liv for så til slutt å nå dette målet!
