Er du på jakt etter visdom?

"Min sønn, ta imot mine ord, og ta vare på mine bud, så du lytter til visdommen og prøver å forstå med hele ditt sinn. Ja, bare kall på forstanden, og rop med høy røst etter innsikt. Let etter den som om det var sølv, grundig som når en graver etter skatter. Da skal du skjønne hva gudsfrykt er, og vinne kjennskap til Gud."(Ordsp 2,1-5)

Jeg satt og leste i Ordspråkene i 1978/85 oversettelsen og stoppet opp ved ovennevnte vers og spesielt ved vers 4 som sier "Let etter den som om det var sølv". Jeg leste litt videre og så tilbake til vers 4. Sølv? tenkte jeg, hvorfor skal vi ikke lete etter visdommen som om det var Gull eller dyrebare perler?
Hvis visdommen i ordspråkene blir noe uklar for meg, så ble den ihvertfall noe uklar i dette tilfellet! Hvorfor sølv? Jeg grunnet på dette, men valgte etterhvert å lese videre, eller kanskje lete litt videre som verset oppfordret til, for i Ordsrpåkene er det mye Visdom å finne. Og når man leter så finner man!

Verset videre sier at hvis vi leter etter denne Visdommen så vil vi skjønne hva gudsfrykt er og vinne kjennskap til Gud! Fantastisk! Men hvorfor ikke søke litt mer iherdrig enn sølv, når man kan få del i noe så bra som å skjønne hva Gudsfrykt er og bli mer kjent med Gud?
Her tror jeg mange forhaster seg og blir kanskje litt FOR ivrige i det å lese og grave i Guds Ord og tror at lesingen og søkingen er det essensielle, ikke rart at man kanskje til tider blir lei av å lese Guds Ord. Tenk deg en som graver etter gull, og gravingen blir det viktigste for ham og ikke det han graver etter. Når gullet kommer fram så klarer han kanskje ikke å se det(satt litt på spissen). Tror vi det at vi leser og graver i Guds ord er det som gjør oss Gudsfryktige og slike som kjenner Gud? Nei! Kanskje de rundt oss kan få et falskt hellighetsinntrykk av oss pga. det, men det er ikke det som gjør det! Det er verdien av det vi finner. Det er bra å grave, så ikke misforstå, men det bør ikke være målet vårt eller det vi skal fryde oss mest over.

Når jeg så lette videre så kom jeg til kapittel 3 og vers 13 og utover der det står:

"Lykkelig er den som finner visdom, det menneske som vinner god innsikt. Det er bedre å skaffe seg visdom enn sølv, den vinning den gir, er større enn gull. Visdommen er mer verdifull enn perler, av alle dine skatter er ingen som den."(Ordsp.3:13-15)

Her kom svaret og jeg fikk en AHA opplevelse der jeg satt på toget og grunnet på dette! Letingen kan være som sølv, men det viktigste og mest verdifulle er det vi finner. En som graver etter gull vil aldri se på gravingen som det mest verdifulle eller givende, selvom det er nødvendig, men det han finner! Det er vinningen han får utifra det målet han har satt seg som gjør ham rik. Slik er det med Guds Ord og visdommen, når vi FINNER den så kan vi si takk og amen til den VINNING den gir, og det er den vinningen som er større enn gull og mer verdifull enn perler på snor.

Konlusjonen min blir da: Når vi finner denne visdommen så får vi del i noe som er mer enn gull verdt, nemlig Gudsfrykt og kjennskap til Gud! Og mangler man visdom, ja da skal man lete og be ivrig, men ikke like ivrig som verdien av vinningen man er ute etter, og den skal så bli gitt ham(salig mix av Ord.2:4 og Jak.1:5).

Folkemengder og hykleri

fra filmen "The Greatest Story Ever Told"

”I mellomtiden, mens en talløs skare av mennesker hadde samlet seg, slik at de holdt på å trampe hverandre ned, begynte Jesus først og fremst å tale til disiplene sine: ”Vokt dere for fariseernes surdeig, som er hykleri”.”(Lukas 12:1)

Når jeg leste dette verset, og leste det flere ganger, så tror jeg det er et eller annet Jesus ønsker å vise her, i tillegg til det han ønsker å si om hykleri.
Vi som er troende er alle kjent med misjonsbefalingen, og vi har et ønske å se folk frelst, og det er kjempe bra. Men det er noe interessant og merkeverdig vi bør merke oss her. Det som møter Jesus er en talløs skare av mennesker, ja så mange at de holder på å trampe hverandre ned. Her kunne en god kristen tanke vært å benytte anledningen til å forkynne Guds rike til folket og få enda flere til å tro (eller kanskje bare ropt ut og bedt folk slutte å trampe hverandre ned.). Jesus gjør ikke det. Ikke at det i seg selv ville vært feil, men her sier Den Hellige Ånd at Han først og fremst skulle tale til disiplene sine, noe Han også gjør, men om hva da? Jo, om hykleri, over alle ting, og senere også om Gudsfrykt. Om to essensielle ting for en disippel. Hvorfor taler ikke Jesus direkte til den store folkemengden som venter på store ord og mirakler?

Jeg grunnet over dette verset, den store folkemengden og hvorfor Jesus egentlig først og fremst ville tale til disiplene sine om hykleri og ikke forkynne nok en bergpreken slik han hadde gjort tidligere. Vi vet alle hvordan Jesus sterkt mislikte, hatet og avskydde hykleri som pesten, ja det var kanskje det han hatet mest av alt når Han vandret her på jorden.

                    
Jeg tror at i en situasjon der man har et stort ønske om å forkynne for store folkeskarer, mindre også for den saks skyld, så vil det oppstå fristelser om å forkynne noe man ikke praktiserer eller noe som ikke er sant i ens eget liv, og ved å falle i denne fristelsen vil man gi inntrykk til menneskene om noe man egentlig ikke er. Kanskje fristelsen til å bli stolt over å kunne vise seg fram, eller bare det å bli fristet til å vise at man faktisk kan briljere med ord dukker opp.
Vi vet at i Jesus fantes ikke slik hykleri eller stolthet uansett hvor mange han forkynte for, men han rettet seg allikevel mot disiplene sine og la fram et klart eksempel, fremfor den store folkeskaren, og advarte spesielt dem mot å bli smittet av ”fariseernes surdeig, som er hykleri”, situasjoner og fristelser de helt sikkert kom til å møte på etter at de senere mottok misjonsbefalingen.

Jeg tror at Jesus benyttet denne spesielle anledningen til å rette Sitt blikk mot disse tolv med sine livsviktige formaninger siden de senere ville bli Hans tjenere (bortsett fra Judas) med et forkynnerkall som ville forandre verden. Disse ordene som Jesus talte til disiplene sine da, gjelder også for oss i dag, ”For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller går fortapt?” (Luk. 9:25). Hykleri gjør at mennesker går fortapt og Jesus ville forsikre seg om at disiplene Hans skjønte dette, og vektla også alvoret videre i sin undervisning om Gudsfrykt i v.4-7 i Lukas 12!

Hva vil disse Jesu ord bety for oss i dag? Når vi står på talerstolen, holder et vitnesbyrd, preken, deler noen ord med hverandre eller bare lever Livet så vil det som Jesus sier om å vokte seg for denne fariseeiske surdeigen, som er hykleri, være meget aktuell. Dette kan komme frem i det å pynte på, forandre eller legge til på den Sannheten som Gud har overgitt oss i Jesus Kristus. Holder vi oss til Jesu formaning og er villige til å bli ledet av Den Hellige Ånd i alle livets situasjoner så kan vi stå fremfor de største folkemengder å proklamere evangeliet om Guds rike med frimodighet! Amen!

Ny start

Da prøver jeg meg med en ny bloggskrive start, med ny og oppdatert layout, og forhåpentligvis jevnlige oppdateringer. Håper akkurat du ønsker å følge med! Jeg får vel åpne mitt "comback" med å legge ut en video jeg lappet sammen her en kveld. Videoen er en sang som heter "Search me" av Vicky Beeching, der teksten bør være enhver troendes bønn og lengsel.