Illusjonisten som avslører triks brukt i "helbredelsesbransjen"

Da har jeg fått litt liv igjen på apologetikk bloggen min, for dem som visste at jeg hadde en, der jeg har vedlagt en video som tar og avslører flere av triksene som blir brukt i "helbredelsesbransjen" som blir mer og mer synlig på kristen TV i dag. Besøk gjerne bloggen på http://apologetikk.blogspot.com/

To vandringsmenn på stien

I dagens samfunn kan våre øyne ofte bli blendet av det verden har å by på slik at den Kristus vi bekjenner å tilhøre fort kan bli en vi egentlig ikke kjenner. Vi kan dermed oppleve Ham mer død enn oppstanden og levendegjort i vårt liv.

Vi har hørt om de to vandrerne som var på vei fra Jerusalem til Emmaus etter Jesu korsfestelse og død. Vi kan lese at de var sørgmodige og de klarte ikke engang kjenne igjen Jesus når Han kom dem nær og begynte å gå med dem (Luk.24:13-17). De visste hva som hadde skjedd og kunne til og med fortelle Jesus at graven var tom ifølge vitner som sto dem nær. Men de manglet vissheten om at Jesus var stått opp fra de døde slik Skriften og Han selv hadde forutsagt. Jesus måtte til og med irettesette dem med å si: "Hvor uforstandige dere er og trege av hjertet til å tro alt det som profetene har talt." Og enda gjenkjente de Ham ikke!

Jeg ser ikke bort ifra at disse vandrerne var blitt noe motløse etter at deres store lærer hadde gått bort og etter tre dager hadde det ikke gitt dem noen som helst trøst, og de ville kanskje bare komme seg lengst mulig bort fra hendelsesstedet. Slik er det desverre med endel kristne idag, de klarer ikke forstå ting i Ordet og blir heller matet, spesielt i dagens samfunn, av så mange forskjellige predikanter, forkynnere og retninger at de glemmer å sette seg inn i Ordet for å få Kristus til å bli levendegjort for dem. Vi hører sjelden forkynnelse som oppfordrer og formaner kristne til å ransake og studere Skriftene nøye! Istedenfor blir man bedrøvet, sørgmodig og forvirret fordi Kristus virker så død og man har klart å miste det viktigste holdepunktet i livet, og dermed har reisen fra Jerusalem startet.

Heldigvis kommer Jesus disse vandrerne i møte og de får seg en virkelig oppvekker og åpenbaring fra Skriften ved at Jesus Viser dem hvordan det hele skulle gå til ved å henvise til ALT som er skrevet om Ham i Skriften(Luk.24:27). Disse mennene insisterer på at Jesus skal komme inn til dem siden det lidde mot kveld og de enda ikke hadde fullført reisemålet sitt, og det herlige er at Jesus hører på oss og våre rop og Han ble med disse to vandrerne inn. Det blir nesten slik som vi leser i Johannes Åpenbaring 3:20: "Se, Jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med Meg." I Lukas 24:30  står det "Og det skjedde mens Han satt til bords sammen med dem, at Han tok et brød, velsignet det og brøt det og gav det til dem."
Det skjer noe når Jesus kommer inn og holder måltid med oss! Hvis vi leser videre i vers 31 så kan vi se dette: "Da ble øynene deres åpnet, og de kjente Ham igjen. Og Han ble usynlig for dem". Disse fikk en åpenbaring av Jesus som mange tvilende og sørgmodige trenger i dag! I etterkant innser de at hjertet deres brant da Jesus talte med dem på veien og da Han åpnet Skriftene for dem(v.32).

Det sto at Jesus også ble usynlig for dem noe som er endel av det essensielle i troen, den er usynlig(Hebr.11:1), og uansett hvor gjerne de ville ønsket at Jesus ikke hadde gått fra dem i denne herlige stunden så var de mer enn glade og vendte dermed tilbake til Jerusalem uten å fullføre sin tur til Emmaus slik de hadde planlagt. De hadde grepet tak i Troen på Jesus, Oppstandelsen og Ordet som åpenbarer Ham i Skriften. La oss alle være åpne for å la Kristus åpenbare Skriften for oss slik at vi kan se Ham som Den oppstandne og ikke bare den som døde for oss! Noen ganger kan det være en vei å gå men i etterkant kan vi med trygghet kunne si "brant ikke hjertet mitt da Han talte til meg på veien, og da Han åpnet skriftene for meg?"

Er du på jakt etter visdom?

"Min sønn, ta imot mine ord, og ta vare på mine bud, så du lytter til visdommen og prøver å forstå med hele ditt sinn. Ja, bare kall på forstanden, og rop med høy røst etter innsikt. Let etter den som om det var sølv, grundig som når en graver etter skatter. Da skal du skjønne hva gudsfrykt er, og vinne kjennskap til Gud."(Ordsp 2,1-5)

Jeg satt og leste i Ordspråkene i 1978/85 oversettelsen og stoppet opp ved ovennevnte vers og spesielt ved vers 4 som sier "Let etter den som om det var sølv". Jeg leste litt videre og så tilbake til vers 4. Sølv? tenkte jeg, hvorfor skal vi ikke lete etter visdommen som om det var Gull eller dyrebare perler?
Hvis visdommen i ordspråkene blir noe uklar for meg, så ble den ihvertfall noe uklar i dette tilfellet! Hvorfor sølv? Jeg grunnet på dette, men valgte etterhvert å lese videre, eller kanskje lete litt videre som verset oppfordret til, for i Ordsrpåkene er det mye Visdom å finne. Og når man leter så finner man!

Verset videre sier at hvis vi leter etter denne Visdommen så vil vi skjønne hva gudsfrykt er og vinne kjennskap til Gud! Fantastisk! Men hvorfor ikke søke litt mer iherdrig enn sølv, når man kan få del i noe så bra som å skjønne hva Gudsfrykt er og bli mer kjent med Gud?
Her tror jeg mange forhaster seg og blir kanskje litt FOR ivrige i det å lese og grave i Guds Ord og tror at lesingen og søkingen er det essensielle, ikke rart at man kanskje til tider blir lei av å lese Guds Ord. Tenk deg en som graver etter gull, og gravingen blir det viktigste for ham og ikke det han graver etter. Når gullet kommer fram så klarer han kanskje ikke å se det(satt litt på spissen). Tror vi det at vi leser og graver i Guds ord er det som gjør oss Gudsfryktige og slike som kjenner Gud? Nei! Kanskje de rundt oss kan få et falskt hellighetsinntrykk av oss pga. det, men det er ikke det som gjør det! Det er verdien av det vi finner. Det er bra å grave, så ikke misforstå, men det bør ikke være målet vårt eller det vi skal fryde oss mest over.

Når jeg så lette videre så kom jeg til kapittel 3 og vers 13 og utover der det står:

"Lykkelig er den som finner visdom, det menneske som vinner god innsikt. Det er bedre å skaffe seg visdom enn sølv, den vinning den gir, er større enn gull. Visdommen er mer verdifull enn perler, av alle dine skatter er ingen som den."(Ordsp.3:13-15)

Her kom svaret og jeg fikk en AHA opplevelse der jeg satt på toget og grunnet på dette! Letingen kan være som sølv, men det viktigste og mest verdifulle er det vi finner. En som graver etter gull vil aldri se på gravingen som det mest verdifulle eller givende, selvom det er nødvendig, men det han finner! Det er vinningen han får utifra det målet han har satt seg som gjør ham rik. Slik er det med Guds Ord og visdommen, når vi FINNER den så kan vi si takk og amen til den VINNING den gir, og det er den vinningen som er større enn gull og mer verdifull enn perler på snor.

Konlusjonen min blir da: Når vi finner denne visdommen så får vi del i noe som er mer enn gull verdt, nemlig Gudsfrykt og kjennskap til Gud! Og mangler man visdom, ja da skal man lete og be ivrig, men ikke like ivrig som verdien av vinningen man er ute etter, og den skal så bli gitt ham(salig mix av Ord.2:4 og Jak.1:5).