Et ord for dagen

Jeg satt og leste i apostlenes gjerninger her om dagen. Og tenkte dele et vers som talte til meg. Selvom jeg har lest dette verset før, så talte Gud noe ekstra denne gangen. Verset jeg snakker om er Apg. 4,13:

Da de så Peters og Johannes' frimodighet og skjønte at de var mennesker uten utdannelse og opplæring, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus.

Vi kan være meget vellykkede og godt utdannede mennesker og gjøre det bra i det dagligdagse. Vi kan til og med ha gått på bibelskole og kommet langt i våre teologiske studier og fortsatt mangle en vesentlig ting, nemlig samfunnet med Jesus. Vi kan lese i verset om at Peter og Johannes var uten utdannelse og opplæring, men tross det kan vi merke oss en vesentlig ting, at de hadde Jesus, at menneskene rundt dem kjente dem igjen ved å legge merke til at de hadde vært sammen med Jesus.
I bunn og grunn kan vi se her at utdannelse eller opplæring nødvendigvis ikke har noe å si når man er en Jesu disippel. Det som er spørsmålet er om mennesker rundt oss kan se at vi har vært sammen med Jesus. Jeg sier ikke at verset forteller oss at utdannelse er dårlig eller feil, men om folk rundt oss, tross utdannelse eller ikke, kan se at vi har vært sammen med Jesus. Vi kan ofte oppfatte det slik at det å gå på Bibelskole vil trekke oss i nærmere samfunn med Jesus, at det å få en doktorgrad vil vise at vi lever nærme Jesus, men slik tror jeg ikke det er. Et fattig menneske i et fattig land som verken har råd til bibelskole eller utdannelse kan ha et nærmere forhold til Jesus enn en hvilken som helst doktor i teologi. Spørsmålet er: Kan menneskene se at vi har vært sammen med Jesus?