Salt, sukker og vann

Jeg har merket meg at i mye av dagens kristenhet så forkynnes det et ganske så saltløst evangelium. Det kan virke som om det er bra og man kan føle seg veldig vel når man har hørt det. Saken er den at man ofte isteden for får servert et evangelium som ligner mer på sukker, og man kan faktisk føle seg veldig vel av sukker.

Vi kan se at salt og sukker ser ganske likt ut i det ytre, men smakene er to helt totale motsetninger. Hvis man har salt og sukker i to like glassbokser med etikett merket «salt» på den ene og «sukker» på den andre så vil man ikke kunne se noe forskjell på det i det ytre (hvis man ikke er veldig pirkete da). Du må kunne se etiketten for å vite det. Hvis man bytter inneholdet i disse glassene med hverandre så vil den som er uvitende om dette mest sansynlig ikke se forskjell, og ta feil når han/hun skal stelle istand et måltid eller en god desær. Som kristne er vi alle kalt til å være salt i denne verden (Matt.5:13) og videre i verset står det at hvis saltet mister sin kraft så er det ikke godt til noe annet enn å bli kastet ut og bli tråkket ned av menneskene.

Hvorfor salt? Jo, bl.a. fordi at det irriterer, det bevarer, det krydrer og det gir mersmak på maten. Vi leser også i Hebr.4:12 at Guds Ord er skarpere enn noe tveegget sverd og at det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. Dvs. at forkynnelsen av Ordet skal gjøre litt vondt i vårt ego og kjød. I mye av dagens forkynnelse så fjerner man bort det som kan gjøre vondt og som er selvransakende. Vi har blitt redde for å forkynne hele Guds råd og alt det Jesus har lært oss (Matt.28:20). Når vi er salt i denne verden så vil også vår forkynnelse, våre ord og vårt liv være krydret med salt. Da bryr vi oss ikke om noen blir støtt eller føler seg tråkket litt på pga. at vi forkynner hele evangeliet og ikke prøver å forme det til en søt liten sukkerbit som er til å føle seg vel av for en liten stund. For Jesus døde ingen «søt» død på korset, det var en langsom, pinefull, blodig og tung død, en død intet menneske har opplevd før eller siden, en stedfortredende død, der Han tok vår straff på seg! Hvorfor blir det da forkynt et mer søtt evangelium? Et evangelium som klør tilhørerne i øret isteden for å stikke dem i hjertet. Hvor blir det av evangeliet som får mennesker til å gråte over sine synder og å se seg fortapt uten Kristus? Hvor blir det av det evangeliet som krever omvendelse fra synd og en full tillitt i tro til Jesus og korsets triumf? Hvor blir det av evangeliet som maler Golgataverket fremfor våre hjertes øyne? Hvor blir det av evangeliet om blodet som renser fra all synd og nåden som gir kraft til å leve et liv over syndens makt?

En annen oppgave saltet har er å bevare, den vil være med å bevare oss fra det onde, fra syndens bakterier som ønsker å ødelegge å gjøre våre liv råttne og illeduftende. Saltet forkynnelse vil være med å bevare våre tanker og hjerter i Kristus Jesus (Fil.4:7), den vil bevare oss fra det onde. Salt gjør også at vi vil tørste, får vi mye salt i oss så vil vi bli helt desperate etter vann, og da er det godt at vi har det Levende vann, den Hellige Ånd, som strømmer fra Jesus til å levendegjøre oss og gir oss den saltbalansen det nye livet og et godt måltid trenger. Det var en tid i historien da salt var mer verdt enn gull, man kunne kjøpe hele landsbyer med salt (dette fikk jeg vite av guiden i saltgruvene i Polen, og se det kom jammen meg til nytte :)). Men i moderne tid så ser vi at saltet har mistet mye av sin verdi. Nå får vi kjøpt salt på boks for en billig penge. La oss gå tilbake til det eldgamle evangelium som vi finner i Bibelen, Guds Ord! Får vi del i dette evangelium så vil det livet vi lever og de ord vi forkynner være mer verdt enn gull.

Sukkerholdige varer vil gi oss et kick og holde oss oppegående en stund og så vil energien sukkeret gav oss ta en brå slutt. Slik er det endel av idag, mange kristne får en opptur så fort de kommer på et møte og kan føle seg tilfreds og glad så lenge møtet/stevnet varer, men når de kommer hjem i hverdagen igjen så daler dette ned og man blir skuffet over at ikke det som ble plantet i hjertet holdt så lenge. Saltet kan derimot være med å bevare de dyrebare Skriftens Ord og det vil skape en mer dyrebar og stabil glede i våre liv. Vil det Jesus gjorde for oss på korset bare være noe «søtt» som skjedde for 2000 år siden som vi kan få del i ved å bare be en liten «frelsesbønn», eller vil dette Frelsesverket gripe tak i våre hjerter og skape en nød etter frelse og utfrielse fra synd? Vil Det virkelig skape en trang i våre liv etter å bli dannet mer og mer lik vår Frelser Jesus Kristus? Vil dette Verket virkelig gi oss et hjerte som er i stand til å elske alle mennesker, inkludert våre verste fiender, eller er vi som fariseerne som bare var i stand til å elske sine egne?

Føler vi at vi kommer til kort? Ja da kan vi rope ut til Jesus fra dypet av våre hjerter og Han vil utfri oss og gi oss et hjerte som virkelig elsker Ham! La oss være lys og salt midt i denne verdens mørke, la oss vandre som lysets barn, la oss skille oss ut og vise menneskene Jesus! (Matt.5:13-14, Ef.5:8, Rom.12:2)
La oss fortelle menneskene hele Sannheten om Kristus og ikke bare deler av den.

Slow fade

Vi har sikkert alle hørt barnesangen "Vær forsiktig lille øye..." og vi synes sikkert at det er en fin sang for alle barna. Jeg synes allikevel den engelske versjonen av sangen er noen hakk bedre for den gir oss et litt bedre Farsbilde av Gud enn den norske versjonen gir. Men det jeg ville si var at jeg endag fikk vite at "Casting Crowns" hadde laget en egen versjon av denne sangen som jeg nok synes overgår barnesangen. For i denne sangen forklares det hvorfor det er så viktig å være forsiktig på forskjellige områder og hva konsekvensene kan bli av å ikke være forsiktig. Og vi er alle kalt til å være forsiktige med ting som kan føre oss lenger vekk fra Gud. Jeg tror også sangen faktisk har et like viktig budskap for voksne, hvis ikke viktigere, og derfor er det fint at "Casting Crowns" har innsett nødvendigheten av en slik sang for de litt mer voksne.
Ta deg gjerne tid å les gjennom bibelversene som sangen er bygd på: Salme 1; 1Kor.10:12-13; Jak.4:7-10; Ord.4:23-27; 1Joh.2:15-17; Jak.1:12-15; Jes.59:2; Matt.13:16-23; 1Joh. 2:3-6, 15-17; Rom.12:1-3; 1Kor. 15:57-58. Dette er en fin rekkefølge av bibelvers som kan anbefales å leses forsiktig gjennom. Ta deg tid!
Trykk på tittelen for å høre og se sangen.

(Fra albumet: "The Altar and the Door")

Slow Fade (av Casting Crowns)
Be careful little eyes what you see
It's the second glance that ties your hands as darkness pulls the strings
Be carefull little feet where you go
For it's the little feet behind you that are sure to follow

It's a slow fade when you give yourself away It's a slow fade when black and white have turned to gray Thoughts invade, choices are made, a price will be paid When you give yourself away People never crumble in a day It's a slow fade, it's a slow fade

Be careful little ears what you hear
When flattery leads to compromise, the end is always near
Be careful little lips what you say
For empty words and promises leads broken hearts astray

It's a slow fade when you give yourself away It's a slow fade when black and white have turned to gray Thoughts invade, choices are made, a price will be paid When you give yourself away People never crumble in a day

The journey from you mind to your hands
Is shorter than you're thinking
Be careful if you think you stand
You just might be sinking

It's a slow fade when you give yourself away It's a slow fade when black and white have turned to gray Thoughts invade, choices are made, a price will be paid When you give yourself away People never crumble in a day Daddies never crumble in a day Families never crumble in a day

(barnestemme)
Oh be careful little eyes what you see
Oh be careful little eyes what you see
For the Father up above is looking down in love
Oh be careful little eyes what you see

Bussturen 2008

2. - 11.august var jeg med på en veldig fin busstur rundt i Europa. Landene vi var innom under turen var Sverige, Tyskland, Polen, Slovakia, Østerrike og Danmark. Startskuddet gikk tidlig lørdagsmorgen fra Drøbak, og første stopp var Gøteborg i Sverige, der vi tok oss en matpause. Videre tok vi fergen fra Trellborg i Sverige til Sassnitz i Nord Tyskland. Det ble en fin fergetur med god mat ombord, og det var verdt å legge merke til de blide og fornøyde kokkene som så ut til å trives i jobben sin, så det var så å si en fryd å handle middag der.

Noen likte seg best på dekk under fergeturen

Vi ankom Tyskland i 22:30 tiden og tok oss inn på et ungdomsherberge Greifswald. Tidlig neste morgen fortsatte bussen inn mot Polen, der vi fant oss til rette i et ungdomsherberge i Krakow. Ikke det beste ungdomsherberget vi hadde hatt, men vi hadde slettes ikke noe å klage over når vi neste dag ankom Auchwitz-Birkenau, der vi fikk se hvordan jødene hadde levd og blitt behandlet i disse konsentrasjonsleirene. Under bussturen leste vi også i en bok om en norsk jøde som overlevde oppholdet i Auschwitz, og det gjorde også sitt inntrykk på besøket der. Iløpet av turen leste vi også gjennom Esters bok i Bibelen. Vi fikk med oss en polsk guide som viste oss litt rundt i Auschwitz og fortalte oss litt om historien bak det hele. Han snakket heldigvis engelsk og kunne overraskende nok endel norske gloser også. Vi fikk se noen ikke så fine fangehull og fengselsceller der jødene hadde blitt pint og torturert på utrolig ubehagelige og umenneskelige måter. Det jeg tenkte mest på under Auchwitz oppholdet var hvor ondt mennesket egentlig kan være, når de kan gjøre slike forferdelige ting mot hverandre, og hvor stor Guds nåde kunne ha vært mot disse onde menneskene midt i det hele, hvis de hadde vendt om fra sin ondskap og over til Jesus. Her følger noen bilder fra Auschwitz-Birkenau:

Senere på kvelden tok vi oss turen innom kjøpesenteret i Krakow. Det var utrolig stort og fint i forhold til standarden på de andre polske byene og butikkene. Til og med finere enn de fleste norske kjøpesenter. Vi gikk litt rundt på kjøpesenteret, kjøpte oss litt is og andre ting, før vi gikk ut i den mørke kveldingen i Krakow by. Det var en interesant by med mye fint å se. Alt fra små biler til fine kirkebygninger.

En liten nice bil, kjøpesenteret i Krakow og en flott kirke vi passerte

Dagen etter tok vi oss turen innom de fine saltgruvene i Polen, ca. en halv times kjøretur fra Krakow. Vi delte oss i to grupper og hver gruppe fikk hver sin guide. Guiden i gruppa mi var utrolig flink å fortelle oss om gruvens historie. Til og med jeg som ikke har sans for skole fulgte med og fikk til og med filmet en god del. Vi gikk vel ca. 2 km (+/-) inn i gruvene som alt i alt besto av over 300 km ganger. Utrolig langt må jeg si! Men de guidede turene var ofte ikke lengre enn rundt 2km. Vi fikk bl.a. vite at det var godt for helsen å jobbe i disse gruvene, og at saltet faktisk var verdt mer enn gull i sin tid. Vi fikk også se at det var bygd kirker i disse gruvene og at det faktisk, utifra hva jeg forsto, fortsatt ble holdt gudstjenester der. Etter et gruppebilde dro vi litt lenger inn i gruvene før vi tok heisen opp til overflaten igjen.

Vi fortsatte turen inn i Slovakias vakre landskap og videre inn i Østerrike og Wien. Vi fant oss til rette på et ungdomsherberge der, ganske så fint, med god utsikt over Wien. Neste dag tok vi turen inn i Wien by, der vi fikk se og møte på mye forskjellig og interessant. Vi tok bl.a. turen innom den kjente St. Stephans domen. Selvom den ikke var helt i tipp topp stand, så fikk vi sett den innvendig og utvendig, og den var temmelig imponerende bygd må jeg si. Etterpå gikk vi litt videre og møtte en fiolinist og en wannabe statue av Mozart som gjerne ønsket seg en dans. Fiolinisten, som var litt kul, ble bortvist fra stedet, det virket som om han ble beskyldt for å forstyrre arbeidet i en bank som lå rett over gaten. Men, tross alt dette så begynte våre mager å bli sultne så vi dro innom en restaruant og spiste oss stapp mette. Vi var også innom et utrolig fint, gammelt og ubebodd (så langt jeg vet) slott i Wien som het Schönbrunn. Den har nok sin historie den også.

På kvelden ankom vi det vakre ungdomsherberget i Rottweil. Vi hadde fått leid hele stedet for oss selv og noen tyske venner hadde hjulpet oss å sette alt i stand slik at vi fikk en varm og hjertelig velkomst. Her hadde vi et godt og oppbyggelig opphold og et stevne sammen med tyske og sveitsiske venner. På morgenen var det andakt og på kveldene ble det møter og oppbyggelse. På dagen ble det fotball, volleyball og bading. Volleyball banen lå rett i hagen, fotballbanen var en halv km bortenfor, og badeanlegget var vel en 20 minutters kjøretur fra herberget. Et veldig flott badeanlegg må jeg si, med alt fra en artig tunnel sklie som gikk på tid til et deilig og varmt saltbasseng utenfor.

Det ble god tid for volleyball ute i hagen

En av dagene besøkte vi "Burg Hohenzollern", en kjent gammel borg som var rundt 1000 år gammel. Meget interessant bygning. Eieren og "tronarvingen" av borgen levde fortsatt men bodde ikke i borgen og overraskende nok har ingen av de tidligere arvingene heller bodd der. De har bare vært der på besøk og hatt diverse happeninger og fester der. Men den ble jo selvfølgelig bevoktet av vakter i sin tid som da sikkert bodde mer eller mindre i borgen. Den ble tatt i bruk av turister allerede i begynnelsen av 1900-tallet. En meget godt beholdt borg med mye interessant å se. Her følger noen bilder av den:

Et av høydepunktene var jo det andre kveldsmøtet der Gud virket på hjerter til omvendelse og frelse, og en liten vekkelse fant sted. Vi så også filmen "Skjulestedet", den sanne historien om Corrie ten Booms tid i en kvinneleir under andre verdenskrig. Filmen gjorde nok litt ekstra inntrykk pga. besøket i Auschwich noen dager tidligere, men det var en fin film.

Tror ikke det så helt slik ut på Pinsedagen, eller hva sier de lærde?

Etter oppholdet i Rottweil var det på tide å ta fatt på hjemreisen. På veien hjem overnattet vi på et ungdomsherberke i Lübeck og tok samtidig en tur rundt i denne fine byen med sine berømte tårnlignende bygninger og kirker. Morgenen etter reiste vi inn i Danmark og videre med ferge over til Sverige, med et et par stopp underveis. Og kvelden 11.august var jeg tilbake i Norge. Ønsker å takke alle som var med på turen og gjorde den til en slik flott opplevelse. Vil også spesielt takke Nathan og Anne Marie for lån av fine bilder til bloggen, siden jeg ikke hadde så mange bra selv. Og så ser jeg jo fram til at Runar får redigert bussturfilmen.