Guds fulle rustning

Jeg kom til å tenke på Guds fulle rustning her om dagen, om hvor viktig det er å ikle seg det i den striden vi befinner oss i. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, myndighetene, verdensherskerne i denne tidsalders mørke og ondskapens åndelige hærskarer i den himmelske verden (Ef.6:12). I den gamle pakt så VAR menneskenes kamp mot kjøtt og blod og Gud ledet Israels folket i seierstog etter seierstog mot sine fiender, i den nye pakt er vi satt inn i kampene i det usynlige og åndelige.
I den gamle pakts kriger var det viktig å ha på seg en skikkelig rustning for å få mest mulig ut av en krig. Alle deler i rustningen var viktige for å yte maksimalt: belte, brynje, fotberedskap, skjold, hjelm og sverd.

I den nye pakt er vi også kalt til krig, ikke i vår egen kraft, men "i Kristus" slik Paulus til stadighet formaner oss i efeserbrevet. Vi oppfordres til å bli sterke i Herren og i Hans veldige kraft (Ef.6:10). Vi oppfordres ikke til å bli sterke i oss selv og i den kraft vi bærer på, for den er til ingen nytte i de åndelige kampene vi står i. Hva vil det da si å ha på seg Guds fulle rustning? Jeg tror det vil si å være "i Ham", for det er ikke vår rustning, det er ikke engang vår rustning som vi har fått av Gud, men det er Guds fulle rustning vi bør ikle oss (Ef.6:11), for det er kun da vi kan stå imot djevelens listige knep (Ef.6:11).

Vi kan tenke med oss selv: "men jeg regner da med at jeg har på meg Guds fulle rustning" og det var her Gud talte til meg hvordan det kan være mulig å ha på seg en rustning men ikke være våken i kampen som venter og derfor til stadighet bli beseiret av fiendens piler. Leser vi i Ef 6:18 så finner vi svaret:

Og be alltid med all bønn og påkallelse i Ånden! Og slik skal dere være våkne med all utholdenhet og påkallelse for alle de hellige.

Her står det at det er gjennom all bønn og påkallelse i Ånden vi kan holde oss våkne. Hva hjelper det en kriger hvis han har på seg hele rustningen, men sover? Ingenting, fienden kan overrumple ham når som helst. Vi kan også merke oss enheten for de hellige i dette verset, at vi er alle kalt til å være våkne med all utholdenhet og påkallelse for hverandre eller som verset sier, alle de hellige (troende). Er vi det vil vi også være med å løfte opp hverandre i kampens hete og flere vil våkne opp til kamp. Vi er kalt til å stå sammen i kampen, i felleskap med Jesus og hverandre.
Når jeg så dette så var det på en måte en oppvekker som gav meg endel klargjøringer på områder som jeg kanskje har lurt noe på hvorfor Gud ikke gjør noe eller griper inn.

Det er også viktig at bønnen og påkallelsen ikke blir et lovisk strev i vårt liv, men at det blir noe naturlig, en daglig kontakt med Far i himmelen, hvis ikke alltid i lønnkammeret, så hvor enn vi ferdes. Det er så lett å tenke at bønn, det er kun det vi gjør på møtene og i lønnkammeret vårt, men det er også så mye mer, det er noe som bør være der gjennom hele dagen, hvis ikke så ekstremt som å spørre Gud hvilken mat vi skal kjøpe inn hver uke, så det at man til stadighet har åpen linje med Ham og kan legge alt fremfor Ham i fristelsens stunder, på jobben, på trening, på skolen eller hvor det nå enn skulle være. Jeg trengte ihvertfall et vers som dette:

Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. (Ef.5:14)

La oss være våkne soldater som til stadig er klar til strid, der vi gjennom bønn og påkallelse i Ånden kan vinne seier i alle ting! (Ef.6:13). La oss tro og klynge oss til Herrens Ord og la Den dermed få virke og bli stadig mer virkelig i våre hjerter og liv!