Italia turen - Del 3

26/7-2009 - Når vi var hos Daniel så fikk jeg låne Internet litt for å sende en melding på Facebook til David for å gi ham telefonummeret mitt sånn at han kunne sende meg sitt nummer eller ringe meg. Så da regnet jeg vel med at jeg kom til å få beskjed før eller siden.

Så tilbake til Würzburg. Vi hadde vekkerklokken på 8:30 men som vanlig så slumret jeg den noen ganger (noen som kjenner seg igjen? hehe). Men så ringer telefonen og jeg lurer på hvem som prøver å få tak i meg så tidlig om morgenen, så halveis lysten på å sove videre og halveis lysten på å stå opp og komme meg bort til frokostbordet nede i kafén, tar jeg opp mobiltelefonen som ringer. Det står "ukjent nr", og jeg som ofte er litt skeptisk til ukjente nummer gidder ikke å ta den. Greit det, men så piper det en melding inn på mobilen fra MobilSvar og jeg ringer opp telefonsvareren og får vite at David hadde prøvd å ringe meg og han legger igjen nummeret sitt i telefonsvareren. Jeg prøver å finne noe å skrive med men i all stress så klarer jeg ikke få tak i penn. Og det verste er at man klarer jo ikke huske lange nummer i hodet etter å ha fått et nummer gjentatt kun to ganger (sånn er det ihvertfall med meg da). Så greit tenker jeg, da får jeg ringe telefonsvarerer engang til, men da sier telefonsvareren: "Du har ingen beskjeder igjen". Jippi, tenkte jeg, det var den Italia turen! Neida, tenkte ikke helt sånn. Men heldigvis hadde vi en reserveløsning. Vi hadde nummeret til en i Norge som hadde nummeret til Brian, en som har vært med og startet Calvary Chapel bibelskolen i byen vi skulle til og som var sammen med David i Norge i våres. Når vi da nådde Insbruck i Østerrike så fikk vi ringt Brian og gjennom ham fikk vi nummeret til David! Så da ordnet det seg for de snille barna, hehe.

På vei mot Østerrike så satt vi på dagens preken, denne gangen var det en preken av David Pawson som het "Jesus anger (Jesu sinne)", hvor han tar frem gangene da Jesus var sint og hva som er syndig sinne og hva som er forskjell på å ha kontroll over sitt sinne og det å miste sitt temprament. En interessant tale!

Langs veien fra Autogrillen

Vi kjørte videre inn i Østerrikes flotte fjellnatur mot Brennerpasset som er det laveste fjellpasset over Alpenes hovedkam og derfor også en av de viktigste trafikkforbindelsene mellom det nordlige Europa og Italia. Så inn der skulle vi! På vei dit stoppet vi ved en Autogrill, kalt Ciaó (som betyr "hei" og "hade" på Italiensk). Vi merket også at varmen hadde meldt seg og vi kunne måle rundt 26 grader rundt klokken 16. Så været var veldig fint og naturen var topp. Vi var innom autogrillen for å kjøpe oss et par kopper med kaffe og vi var også innom de reneste toalettene på lang tid, så der var det virkelig verdt å betale for seg!

Utsikten fra brua, 192 meter ned


Dette er da 192 meter rett ned

Litt senere stopper vi igjen ved en bensinstasjon, ca. et kvarter fra Insbruck, da var det nemlig ikke bensinstasjonen som først og fremst lokket, men et kapell, og en bru som hadde 192meter i fritt fall nedover. Det var også mulighet for å hoppe strikkhop ned alle disse metrene, men det droppet vi.

Det lille kapellet vi kom over ved veikanten ved den "bratte" brua

Meg og Gaute ved dette lille koselige kapellet


Innsiden av kapellet fra utsiden, ikke så stort, men sikkert bare et religiøst minnesmerke

Utsikten fra kapellet ned mot bensinstasjonen der vi hadde parkert bilen

Vi nøyde oss med utsikten fra brua. Vi tok oss også en tur opp til dette lille kapellet på toppen av en høyde ved brua. En artig og fin liten rasteplass og et fint lite kapell må jeg si!
Etter dette tok vi oss en liten tur inn til Insbruck for å besøke Tzwetalina, ei jente som Gaute ble kjent med i et bryllup i Tsjekkia for et par år tilbake. Så vi ringte henne og det virket som om hun ønsket besøk, så vi var hos henne i et par timer. Vi fikk servert en delikat middag som hun hadde en egen oppskrift på. Veldig god vegetarmat må jeg si!

Da var vi "On the Road Again"

Kl.20:50 krysset vi grensen til Italia, et land som ingen av oss hadde vært i før! Dette skulle bli en opplevelse. Vi kjørte flere mil på helt fine veier, men med rustne autovern på hver vår side. I 24-0:30 tiden så kom vi frem til Montebelluna, det avtalte stedet der vi skulle campe mesteparten av tiden vi var i Italia. Der møtte vi David og Willy. Willy, som er fra Philadelpha i USA, hadde tatt 7 måneder (tror jeg det var) på bibelskolen der nede og ønsket å bli litt lenger enn de andre og fikk dermed vært endel med oss også. David ble vi jo kjent med når han var i Kongsberg noe tidligere i vår sammen med Brian, som vi traff litt senere under vårt opphold der. Vi fikk pakket ut tingene vår hos David, der vi også overnattet. Vi fikk pratet og bedt litt før vi tok kvelden i halv to tiden.

Vi ankom jo Montebelluna på kvelden når mørket hadde lagt seg, så vi var spente på vær og varme dagen etter! Følg med videre så får du se... Og siden du var så tolmodig og klarte å lese deg gjennom hele innlegget skal du få en forsmak av hvordan det kan se å hoppe ut fra akkurat den brua som har 192 meter med fritt fall.

P.S. Det er ikke jeg som filmer eller hopper eller noe som helst, var bare en video jeg fant fra det samme stedet vi var på, på YouTube.