 |
| fra filmen "The Greatest Story Ever Told" |
”I mellomtiden, mens en talløs skare av mennesker hadde samlet seg, slik at de holdt på å trampe hverandre ned, begynte Jesus først og fremst å tale til disiplene sine: ”Vokt dere for fariseernes surdeig, som er hykleri”.”(Lukas 12:1)
Når jeg leste dette verset, og leste det flere ganger, så tror jeg det er et eller annet Jesus ønsker å vise her, i tillegg til det han ønsker å si om hykleri.
Vi som er troende er alle kjent med misjonsbefalingen, og vi har et ønske å se folk frelst, og det er kjempe bra. Men det er noe interessant og merkeverdig vi bør merke oss her. Det som møter Jesus er en talløs skare av mennesker, ja så mange at de holder på å trampe hverandre ned. Her kunne en god kristen tanke vært å benytte anledningen til å forkynne Guds rike til folket og få enda flere til å tro (eller kanskje bare ropt ut og bedt folk slutte å trampe hverandre ned.). Jesus gjør ikke det. Ikke at det i seg selv ville vært feil, men her sier Den Hellige Ånd at Han først og fremst skulle tale til disiplene sine, noe Han også gjør, men om hva da? Jo, om hykleri, over alle ting, og senere også om Gudsfrykt. Om to essensielle ting for en disippel. Hvorfor taler ikke Jesus direkte til den store folkemengden som venter på store ord og mirakler?
Jeg grunnet over dette verset, den store folkemengden og hvorfor Jesus egentlig først og fremst ville tale til disiplene sine om hykleri og ikke forkynne nok en bergpreken slik han hadde gjort tidligere. Vi vet alle hvordan Jesus sterkt mislikte, hatet og avskydde hykleri som pesten, ja det var kanskje det han hatet mest av alt når Han vandret her på jorden.
Jeg tror at i en situasjon der man har et stort ønske om å forkynne for store folkeskarer, mindre også for den saks skyld, så vil det oppstå fristelser om å forkynne noe man ikke praktiserer eller noe som ikke er sant i ens eget liv, og ved å falle i denne fristelsen vil man gi inntrykk til menneskene om noe man egentlig ikke er. Kanskje fristelsen til å bli stolt over å kunne vise seg fram, eller bare det å bli fristet til å vise at man faktisk kan briljere med ord dukker opp.
Vi vet at i Jesus fantes ikke slik hykleri eller stolthet uansett hvor mange han forkynte for, men han rettet seg allikevel mot disiplene sine og la fram et klart eksempel, fremfor den store folkeskaren, og advarte spesielt dem mot å bli smittet av ”fariseernes surdeig, som er hykleri”, situasjoner og fristelser de helt sikkert kom til å møte på etter at de senere mottok misjonsbefalingen.
Jeg tror at Jesus benyttet denne spesielle anledningen til å rette Sitt blikk mot disse tolv med sine livsviktige formaninger siden de senere ville bli Hans tjenere (bortsett fra Judas) med et forkynnerkall som ville forandre verden. Disse ordene som Jesus talte til disiplene sine da, gjelder også for oss i dag, ”For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller går fortapt?” (Luk. 9:25). Hykleri gjør at mennesker går fortapt og Jesus ville forsikre seg om at disiplene Hans skjønte dette, og vektla også alvoret videre i sin undervisning om Gudsfrykt i v.4-7 i Lukas 12!
Hva vil disse Jesu ord bety for oss i dag? Når vi står på talerstolen, holder et vitnesbyrd, preken, deler noen ord med hverandre eller bare lever Livet så vil det som Jesus sier om å vokte seg for denne fariseeiske surdeigen, som er hykleri, være meget aktuell. Dette kan komme frem i det å pynte på, forandre eller legge til på den Sannheten som Gud har overgitt oss i Jesus Kristus. Holder vi oss til Jesu formaning og er villige til å bli ledet av Den Hellige Ånd i alle livets situasjoner så kan vi stå fremfor de største folkemengder å proklamere evangeliet om Guds rike med frimodighet! Amen!
Vi som er troende er alle kjent med misjonsbefalingen, og vi har et ønske å se folk frelst, og det er kjempe bra. Men det er noe interessant og merkeverdig vi bør merke oss her. Det som møter Jesus er en talløs skare av mennesker, ja så mange at de holder på å trampe hverandre ned. Her kunne en god kristen tanke vært å benytte anledningen til å forkynne Guds rike til folket og få enda flere til å tro (eller kanskje bare ropt ut og bedt folk slutte å trampe hverandre ned.). Jesus gjør ikke det. Ikke at det i seg selv ville vært feil, men her sier Den Hellige Ånd at Han først og fremst skulle tale til disiplene sine, noe Han også gjør, men om hva da? Jo, om hykleri, over alle ting, og senere også om Gudsfrykt. Om to essensielle ting for en disippel. Hvorfor taler ikke Jesus direkte til den store folkemengden som venter på store ord og mirakler?
Jeg grunnet over dette verset, den store folkemengden og hvorfor Jesus egentlig først og fremst ville tale til disiplene sine om hykleri og ikke forkynne nok en bergpreken slik han hadde gjort tidligere. Vi vet alle hvordan Jesus sterkt mislikte, hatet og avskydde hykleri som pesten, ja det var kanskje det han hatet mest av alt når Han vandret her på jorden.
Jeg tror at i en situasjon der man har et stort ønske om å forkynne for store folkeskarer, mindre også for den saks skyld, så vil det oppstå fristelser om å forkynne noe man ikke praktiserer eller noe som ikke er sant i ens eget liv, og ved å falle i denne fristelsen vil man gi inntrykk til menneskene om noe man egentlig ikke er. Kanskje fristelsen til å bli stolt over å kunne vise seg fram, eller bare det å bli fristet til å vise at man faktisk kan briljere med ord dukker opp.
Vi vet at i Jesus fantes ikke slik hykleri eller stolthet uansett hvor mange han forkynte for, men han rettet seg allikevel mot disiplene sine og la fram et klart eksempel, fremfor den store folkeskaren, og advarte spesielt dem mot å bli smittet av ”fariseernes surdeig, som er hykleri”, situasjoner og fristelser de helt sikkert kom til å møte på etter at de senere mottok misjonsbefalingen.
Jeg tror at Jesus benyttet denne spesielle anledningen til å rette Sitt blikk mot disse tolv med sine livsviktige formaninger siden de senere ville bli Hans tjenere (bortsett fra Judas) med et forkynnerkall som ville forandre verden. Disse ordene som Jesus talte til disiplene sine da, gjelder også for oss i dag, ”For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller går fortapt?” (Luk. 9:25). Hykleri gjør at mennesker går fortapt og Jesus ville forsikre seg om at disiplene Hans skjønte dette, og vektla også alvoret videre i sin undervisning om Gudsfrykt i v.4-7 i Lukas 12!
Hva vil disse Jesu ord bety for oss i dag? Når vi står på talerstolen, holder et vitnesbyrd, preken, deler noen ord med hverandre eller bare lever Livet så vil det som Jesus sier om å vokte seg for denne fariseeiske surdeigen, som er hykleri, være meget aktuell. Dette kan komme frem i det å pynte på, forandre eller legge til på den Sannheten som Gud har overgitt oss i Jesus Kristus. Holder vi oss til Jesu formaning og er villige til å bli ledet av Den Hellige Ånd i alle livets situasjoner så kan vi stå fremfor de største folkemengder å proklamere evangeliet om Guds rike med frimodighet! Amen!
1 kommentar:
En god tanke, broder :) Mange predikanter har falt i hykleri så snart mengden av tilhørere begynner å bli stor.
Legg inn en kommentar