Er du på jakt etter visdom?

"Min sønn, ta imot mine ord, og ta vare på mine bud, så du lytter til visdommen og prøver å forstå med hele ditt sinn. Ja, bare kall på forstanden, og rop med høy røst etter innsikt. Let etter den som om det var sølv, grundig som når en graver etter skatter. Da skal du skjønne hva gudsfrykt er, og vinne kjennskap til Gud."(Ordsp 2,1-5)

Jeg satt og leste i Ordspråkene i 1978/85 oversettelsen og stoppet opp ved ovennevnte vers og spesielt ved vers 4 som sier "Let etter den som om det var sølv". Jeg leste litt videre og så tilbake til vers 4. Sølv? tenkte jeg, hvorfor skal vi ikke lete etter visdommen som om det var Gull eller dyrebare perler?
Hvis visdommen i ordspråkene blir noe uklar for meg, så ble den ihvertfall noe uklar i dette tilfellet! Hvorfor sølv? Jeg grunnet på dette, men valgte etterhvert å lese videre, eller kanskje lete litt videre som verset oppfordret til, for i Ordsrpåkene er det mye Visdom å finne. Og når man leter så finner man!

Verset videre sier at hvis vi leter etter denne Visdommen så vil vi skjønne hva gudsfrykt er og vinne kjennskap til Gud! Fantastisk! Men hvorfor ikke søke litt mer iherdrig enn sølv, når man kan få del i noe så bra som å skjønne hva Gudsfrykt er og bli mer kjent med Gud?
Her tror jeg mange forhaster seg og blir kanskje litt FOR ivrige i det å lese og grave i Guds Ord og tror at lesingen og søkingen er det essensielle, ikke rart at man kanskje til tider blir lei av å lese Guds Ord. Tenk deg en som graver etter gull, og gravingen blir det viktigste for ham og ikke det han graver etter. Når gullet kommer fram så klarer han kanskje ikke å se det(satt litt på spissen). Tror vi det at vi leser og graver i Guds ord er det som gjør oss Gudsfryktige og slike som kjenner Gud? Nei! Kanskje de rundt oss kan få et falskt hellighetsinntrykk av oss pga. det, men det er ikke det som gjør det! Det er verdien av det vi finner. Det er bra å grave, så ikke misforstå, men det bør ikke være målet vårt eller det vi skal fryde oss mest over.

Når jeg så lette videre så kom jeg til kapittel 3 og vers 13 og utover der det står:

"Lykkelig er den som finner visdom, det menneske som vinner god innsikt. Det er bedre å skaffe seg visdom enn sølv, den vinning den gir, er større enn gull. Visdommen er mer verdifull enn perler, av alle dine skatter er ingen som den."(Ordsp.3:13-15)

Her kom svaret og jeg fikk en AHA opplevelse der jeg satt på toget og grunnet på dette! Letingen kan være som sølv, men det viktigste og mest verdifulle er det vi finner. En som graver etter gull vil aldri se på gravingen som det mest verdifulle eller givende, selvom det er nødvendig, men det han finner! Det er vinningen han får utifra det målet han har satt seg som gjør ham rik. Slik er det med Guds Ord og visdommen, når vi FINNER den så kan vi si takk og amen til den VINNING den gir, og det er den vinningen som er større enn gull og mer verdifull enn perler på snor.

Konlusjonen min blir da: Når vi finner denne visdommen så får vi del i noe som er mer enn gull verdt, nemlig Gudsfrykt og kjennskap til Gud! Og mangler man visdom, ja da skal man lete og be ivrig, men ikke like ivrig som verdien av vinningen man er ute etter, og den skal så bli gitt ham(salig mix av Ord.2:4 og Jak.1:5).