Påske i hytt og pine

Med påske i tankene så faller mine ord idag hovedsakelig til renselsen av tempelet, som skjedde etter Palmesøndag eller innmarsjen til Jerusalem. Dette blir tatt frem i alle evangeliene men velger å forholde meg til hendelsen i Markus 11:15-18;

Så kom de til Jerusalem. Da gikk Jesus inn i templet og begynte å jage ut dem som kjøpte og solgte i templet, og Han veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer. Og Han lot ikke noen bære varer gjennom templet. Så begynte Han å undervise og sa til dem: "Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule." Og de skriftlærde og yppersteprestene hørte det, og prøvde å finne en måte de kunne få ryddet Ham av veien på. For de fryktet Ham siden hele folket undret seg over Hans lære.

Hvorfor gjorde Jesus dette egentlig? Det er mange ting som kunne blitt sagt om denne hendelsen. Men en ting som var klart, det var påsketid, det var en tid der man kunne tjene godt med penger på offerdyr og lignende, og siden det var en jødes plikt å ofre så kunne man betale mye for å få det gjort. Og slikt tjente man masse penger, og penger var i fokus da og i tillegg i Guds hus, og det er også mye i fokus i dagens samfunn, spesielt når det kommer til jul og påske(og penger).
Butikker tjener seg søkkrike under disse høytidene, i dette tilfellet på sine påskevarer, og på en måte blir det i Guds navn, siden jødedommen og senere den kristne troen har opphavet til påsken. Så man bruker det religiøse til å håve inn penger.

Hva ville Jesus gjort idag hvis han gikk innom alle butikkene og så hva det hadde blitt av påsken? at det isteden for å ha blitt en høytid der man virkelig minnes det som skjedde, har blitt en røverhule der man tjener penger på søppel som egentlig ikke har noe med påske å gjøre, slikt som påskeegg, påskeharer og påskekyllinger! Foretningsfolk utnytter påskefeiringen, som egentlig skal være en kristen feiring, til å bli en pengemaskin uten like. Enda verre blir det når kristne i tillegg skal tjene penger på høytidene og sin Tro, men det tar jeg mer om litt lenger nede. I hovedsak gjelder jo dette den sekulære og hedenske etterligningen, forandringen og miksingen med det egentlige budskapet.

Vi ser at Jesus kom ridende inn Palmesøndag til jubel og gledesrop og i etterkant går Han inn i templet og ser alt som er der (v.11). Han griper ikke inn med engang,  men venter til neste dag (se vers 12 og så vers 15), kanskje i håp om at salgene hadde blitt avsluttet, men nei! Neste dag skjer det, Jesu hellige vrede er tent!

Det virker som om farisserne visste at det som skjedde i tempelet var galt, men at de allikevel godtok det. De tørte vel heller ikke å gripe inn, bl.a. pga. det dårlige ryktet de hadde fått i etterkant. Vi ser i vers 18 at fariseerne prøvde igjen å finne en måte rydde Jesus av veien, noe de litt under en uke senere fikk til ved å få Ham korsfestet. Kunne vår kjærlighet til penger være en av grunnene til at Jesus ble hengt på det korset?

Desverre har mange kristne organisasjoner og menigheter i dag blitt templer der man håver inn masse penger isteden for å stole på Den Hellige Ånds ledelse. Kjente TV-predikanter som maser om penger og lever i luksus, møteserier der man blir kraftig oppfordret og til tider lurt til å gi masse, er blitt kjennetegn på dagens røverhuler. Hvilken Jesus er det vi kristne egentlig tjener idag? er det Han som talte kraftig imot pengekjærhet, overfladisk rikdom og grådighet og som aldri spurte eller maste noen om penger? Er det Ham som gav sitt liv for hele verdens synder ved å ta på seg syndens straff på korset, og så triumfere over døden for så å stå opp igjen for å leve blandt dem som er fattige i ånden og rene av hjertet (Matt.5:3,8)?
Så min oppfordring, spesielt for kristne er å ikke bli lurt av røverhulekristendommen som preger store deler av det kristne samfunnet og ikke minst de kristne TV-skjermene(kanalene) idag.

Til slutt: Hvem velger du? Påskeharen, -kyllingen og -egget eller Jesus Kristus og det livet Han har å tilby? Valget burde vel ikke være så vanskelig!

Noe av inspirasjonen til å skrive denne artikkelen ble hentet fra VGs artikkel om Påsken!

Palmesøndagen

Ja da har det vært det vi kaller for Palmesøndag. Da Jesus kom ridende til Jerusalem på en eselfole og, eller sammen med, et esel(Matt.21:5), og folket samlet seg rundt og lovpriste Ham og hyllet Ham som Konge.
Jeg har tenkt litt på hvorfor Jesus akkurat valgte en eselfole? Hvorfor ikke en hest med en glitrende vogn, eller noe annet som konger og stormenn ofte brukte?
Jeg tror det kan ha noe å gjøre med det at Jesus ikke ønsket å vise seg som en jordisk hersker eller konge. En konge på en hest hever seg fort over andre og det hele blir da mye mer en jordisk maktdemonstrasjon og mennesker kan fort bli fylt av frykt. Jesus valgte å komme ned på menneskenivå og valgte en eselfole som da er et ungt esel. Dette viser noe av Jesu ydmykhet som konge og Han tok også i mot tilbedelse og lovprisning fra folket, slik en ydmyk og himmelsk konge fortjener. Slik som profetien sier "Frykt ikke, Sions datter. Se din konge kommer, sittende på en eselfole." En konge på en hest hadde man kanskje fryktet mer for enn en konge på et esel. Tenk Jesus var en konge, men allikevel ikke en konge slik mange hadde forventet seg!

Fariseerne reagerte kraftig og ba Jesus irettesette disiplene, men da sa Jesus at "hvis disse skulle tie så skal steinene rope!" Det er mange menigheter idag der lovprisningen helst skal være lavest mulig og mest mulig mollstemt, helst sanger som ikke bryter med tradisjoner, sanger som ikke har noe bråk eller lyd som kanskje blir noe høyere enn man er vant til. Jeg tror at Jesus kom for å bryte med slike tradisjoner, ja Han var en skikkelig tradisjonsbryter, og oppfordrer oss til å lovprise Gud av hjertet og la det velle frem fra vårt indre, komme frem på den måten det nå måtte kommet frem på. Hvorfor skulle vi tiet? Kanskje menigheter idag trenger å høre Jesu ord om at steinene skal rope. Hvor mye jubelrop og gledesrop hører vi i dagens menigheter? Kanskje vi trenger å la steinene rope litt for å få noen oppvekkere?

En tredje ting jeg lurer litt på, er hvorfor kaller alle det for "Palmesøndag" når det bare er et sted i evangeliene der det står at de la ut palmegrener(Joh.12:13). I de tre andre evangeliene står det "grener av trærne"(Matt.21:8), løvgrener (Mark.11:8), mens Lukas ikke nevner noe om grener i det hele tatt.
Alle evangeliene bortsett fra Johannes nevner også at mange la klærne sine utover på veien.
Jeg er enig i at Palmesøndag er det fineste navnet på denne søndagen, men man kunne jo vurdert "klessøndagen", "løvsøndagen", "eselsøndagen", "lovprisningssøndagen" eller noe lignende som har  med Palmesøndagen å gjøre. Hva velger du? 

Deretter så jeg, og se, en stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag, stammer, folk og tungemål, som stod foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kjortler, med palmegrener i hendene sine. (Åp.7:9)

Kasnsje dette er Palmesøndagen vi alle burde se fram til?

Julen varer helt til Påske

Nå har det gått en god stund siden siste oppdatering! Så da er det på tide igjen. Den siste tiden har det vært mye skole og praksisarbeid og det har senket noe av motivasjonen til å blogge. Men nå er det Påske og da må man feire den med litt bloggskriving. Vi vet jo alle at julen varer helt til påske, så kanskje det var greit å la juleinnlegget mitt ligge helt til påske før jeg oppdaterte igjen?

Ja, nå har vi Påsken her og vi kan minnes Jesus død og oppstandelse, kanskje noe ekstra i denne tiden enn til vanlig. Vi ser jo at jødene feirer påske til minne om befrielsen fra slaveriet i Egypt og som ordet "pass over" sier siktes det til kryssingen av rødehavet, fra slaveriet til friheten. Det var da jødenes fiender ble lagt under vannet og jødefolket kom seg trygt over på andre siden og kunne føle seg trygge fra Farao og hans hær.

"Fantes Google earth på Mose tid"?

Den nye påsken som vi kan feire pga. oppstandelsen er også en vei vi har gått fra døden over til livet, fra slaveriet under synden til friheten i Kristus. Egypt har vi lagt bak oss og vi trenger ikke minnes det lenger, et nytt liv er lagt forran oss og vi kan vandre frimodig frem i Hans fotspor mot det lovede land som ligger forran oss.

I mellomtiden må vi kanskje vandre gjennom ørkendaler og vanskeligheter, men har vi blikket festet på Jesus som vår veileder, så kan vi holde ut til enden da vi fullt ut skal bli frelst (Matt.24:13)! For å kunne holde ut så vil Han gi oss av Sin mat, den mat som er av evig verdig (Joh.6:32). Vi trenger ikke engang være redde for å tørste i denne ørkenen, for i Ham som vi er etterfølgere av finnes Livets vannkilder, vannkildene med vannet man aldri i evighet trenger å tørste av (Joh.4:13). Slik vil vi kunne holde ut til enden, ved å spise av nådens retter som er lagt fremfor oss og drikke av det vannet som Jesus gir oss! La oss ikke faste fra disse rettene, men spise og drikke mens vi ennå har tid.