vers 1: ”Tro er full tillit til det en håper på, overbevisning om det en ikke ser.”Siden dette er begynnelsen av studiet så får jeg legge noen småord inn i parneteser i det første verset som introduserer oss for hva tro er. Verset er fremhevet.
”Tro er full tillit (”sikkerhet”) til det en håper (”stoler”) på (å ”…bli fridd ut fra forgjengelighetens trelldom…” ifølge Rom. 8:21, (23) og videre til ”…herlighetens frihet” og ”…barnekåret, vårt legemets forløsning.”. Vers 24 sier videre at "...i dette håpet ble vi frelst". Håpet er også ”en fast forventning om framtidig belønning” i følge kommentar i Bibelen Guds Ord Studieutgave. For Paulus og Timoteus var Jesus Kristus deres håp i følge 1.Tim.1:1), overbevisning (”grunnfestet overbevisning” ifølge kommentar i Bibelen Guds Ord Studieutgave) om det en ikke ser.”
Uten denne troen er det umulig å være til behag for Gud (Hebr.11:6), derfor er det et veldig viktig kapittel som beskriver hva som kjennetegner denne troen og hva den har ført til når det kommer til de gamle trosheltene i den gamle pakt, og hva den gjør med oss og fører oss inn i, i den nye pakt.
Det første denne troen har gjort for et menneske er å frelse det av nåde, der troen er en Guds gave (Ef.2:8). Uten denne trosgaven er det umulig å komme inn i dette troslivet som vi skal se nærmere på i de neste versene i dette kapitlet. Og siden man ikke kan være til behag for Gud uten denne troen, så gir det et lite innblikk i menneskets fortapte tilstand uten Gud og troen på Jesus Kristus. I denne tilstanden kan mennesket rett og slett ikke være til behag for Gud, uansett hvor moralsk riktig det velger å leve. Denne frelsestroen som ikke er av oss selv og ikke av gjerninger, slik at vi kan få muligheten til å rose oss, er bare av nåde en Guds gave for den som tror (Ef.2:8-9). Når vi så går inn i denne unike overbevisende troen så går vi inn i de gjerninger som er av tro, troens gjerninger, og de gjerningene og egenskapene er til behag for Gud for de er gjort i tro til Ham og ikke oss selv.
Troen er altså full tillit til det en håper på. Noe av Håpet vårt vil være, som skrevet i kommentaren over, å bli fridd ut fra forgjengelighetens trelldom og bli satt i herlighetens frihet. Dette håpet fører også til barnekåret, vårt legemets forløsning, for det var i det håpet vi ble frelst ifølge Romerbrevet 8:24. Og denne frelsen er jo ved troen. Her er det også trolig snakk om vår ”himmelfart” da vi blir helt kvitt vårt syndige kjød som vi enda er bærere av her på jorden, og ikledd herlighetslegemet.
Dette håpet innebærer også den belønningen vi så vidt kan se der foran oss, noe også disse gamle trosheltene så, spesielt Moses som blir nevnt i vers 26. Moses holdt Kristi vanære for en større rikdom enn alle de store og mektige skattene i Egypt. Den vanæren det er snakk om her er hånet og spotten Guds folk måtte lide under Faraos herredømme. For å forflytte det til vår tid, noe forfatteren av Hebreerbrevet ser ut til å ha gjort, så er det snakk om hånet og spotten som vi må lide for Kristi skyld. Her er det viktig å være satt i det Himmelske og kunne se den enorme verdien det er i det å bli forfulgt, hånet og spottet for Jesu navns skyld. Ser vi på det som en stor verdi eller fører det bare til syting, klaging, ja vantro fremfor Gud?
Ser vi på det å lide Kristi vanære som noe større enn alle de jordiske ting og skatter vi omgås med til daglig? Hvis ikke så har vi ikke den troen som Moses hadde, for det var pga. hans tro dette ble skjenket ham.
Gjennom historien har dette ikke bare skjedd Moses, men apostlene og utallige kristne etter den tid og de har frydet seg i det å lide Kristi vanære. Vi må heller være villige til å lide ondt sammen med Guds folk, slik Moses valgte, isteden for å ha en kortvarig nytelse av synden (Hebr.11:25). Er det slik med oss? Hvordan klarte Moses det? Jo, han så fram til lønnen (v.26), belønningen som bibelkommentaren benevner det. Dette håpet var Jesus for både Paulus og Timoteus (1.Tim.1:1) og jeg håper at dette håpet, og lønnen først og fremst vil være Jesus for alle oss som tror. Rom. 8:20 sier at Gud la skapningen under forgjengelighet men med håp. Kanskje det er frelsen i Jesus Kristus det siktes til her? Da er det i hvert fall snakk om et håp, selv om vi senere ser at det mest sannsynlig er snakk om den endelige forløsningen da vi vil bli kvitt hele vår syndige natur.
Ordet ”elpizô” som er oversatt med håp, kan også bety ”å stole på”. Troen er altså en full tillit til det en stoler på, og hvem andre enn Jesus skal vi stole på? Jesus er Den som fortjener vår fulle og hele tillitt! Dette håpet og denne tilliten hadde Moses fra gammelt av og den kan vi også ha.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar