Studier i Hebreerbrevet - vers 7 - Noahs Gudsfrykt

v.7 ”Ved tro, etter å ha fått et guddommelig varsel om de ting som ennå ikke var synlige, bygde Noah i gudsfrykt en ark til frelse for sin husstand. Ved den fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er av troen.”

Etter et ”pausevers” som tydeliggjør at uten tro er det umulig å være Gud til behag, så får vi fortsettelsen på troens egenskaper og det Gudvelbehagelige den resulterer i. I dette verset er det snakk om Gudsfrykt. Ordet som er brukt er ”eulabeomai”, dette ordet hentyder til ærefrykt, og en engelsk oversettelse bruker også ”being moved by the fear of God”.

Ved tro bygde Noah i Gudsfrykt en ark til frelse for sin familie. Vi får her en påminnelse om usynligheten ved troen, overbevisningen om det man ikke ser (v.1). Noah bygde selv om han ikke hadde sett vannflommen/dommen som skulle komme. Han trodde allikevel Gud!

Et viktig poeng vi kan se i verset er ordet ”etter”. Troen følger etter at Gud har talt, etter at Ordet har blitt forkynt, etter at vi har fått en guddommelig introduksjon til noe Gud ønsker i vårt liv. Troen kommer av forkynnelsen (Rom.10:17). Etter at vi har mottatt Guds Ord, så må vi handle med troen som er skapt i vårt liv til ting som enda ikke er synlige, slik Noah gjorde. Jesus sier ”Salige er de som ikke har sett, og likevel tror." (Joh 20:29). Troen er først og fremst noe man ikke ser, altså utgangspunktet i troen er med andre ord noe man ikke ser. Resultatene vil man kunne se, noe hele kapittel 11 i Hebreerbrevet vitner om. Men man vil bare kunne se det hvis man tar skritt i troen og lar den bli til en vandring med Gud. Noah var den andre personen, etter Enok, som det står om at vandret med Gud (1.Mos.6:9).

Resultatet blir i henhold til det Gud har forkynt og talt. I Noahs tilfelle fikk han beskjed om å bygge en ark, for Gud skulle utslette alt kjød (1.Mos.6:13). Noah visste at han måtte tro Gud på sitt ord, selv om han sikkert ble litt redd og forskrekket etter mottatt beskjed. Når Gud talte dette tok Noah i mot dette ordet i tro og når troen vant skikkelse og overbevisningen om at Gud virkelig kom til å holde sitt Ord var tilstede, så skapte dette en ekte Gudsfrykt i Noahs liv på dette området. Guds hellighet og hat mot synd og urettferdighet kom til syne gjennom det Guds Ord som ble talt til ham. Får vi en tro som fører til Gudsfrykt i vårt liv når vi blir konfrontert med Guds hellighet og hat mot synd og urettferdighet? Får vi samtidig et innblikk i Guds storhet og allmakt?

Får vi et virkelig kjærlighetsforhold til Ham i Gudsfrykten når vi ser hvordan Gud knuste sin enbårne sønn på Korset pga. all synd og urettferdighet? Troen på Golgataverket, Guds vrede over synden som falt på Kristus, bør gi oss en beundring og en Gudsfrykt over Gud og Hans vesen og kjærlighet. Dette er en Gudsfrykt som bør vokse ettersom troen vokser i vårt liv, for ettersom troen vokser vil vi få et dypere innblikk i hva som skjedde på korset, hvilken pris som ble betalt for vår synd og hva det innebærer for vårt liv. Det innebærer ikke bare renselse for synd, men et liv som skal få reflektere Kristus.

Noah fikk en virkelig ærefrykt for Gud. Han fikk vite at han og hans familie var rettferdige og ville unnslippe den store flommen som ville komme til å ramme hele jorden bortsett fra dem. Det er ikke rart at Gudsfrykten og denne ærefrykten sank seg over Noah når han fikk vite at han og familien hans var de eneste på kloden som fikk unnslippe vannflommen. Hadde ikke du fått det hvis du hadde vært i samme situasjon? Denne ærefrykt bør bli skapt i vårt liv når vi ser Golgataverket og at vi ved troen blir en av de få som får unnslippe den endelige dom som skal ramme hele jorden og de aller fleste mennesker som har levd på den. Skaper ikke dette en ærefrykt for Gud, at den lille familien av troende som vi er en del av skal bli reddet fra dommen som en gang skal ramme menneskene på jorden?

Her ser vi tydelige paralleller på Gudsfrykten troen på Guds Ord skapte hos Noah og den Gudsfrykt som troen vil skape i de som tror på Jesus og frelsesverket Hans.
Noah trodde og troen ble synlig til slutt selv om det sikkert gikk flere år før arken ble ferdig og vannflommen kom. Men flommen og dommen kom til slutt. Slik er det for oss i dag, troen vår er i det usynlige, men en dag vil vi se at Jesus vil dømme hele verden og vår tro vil komme fram i det synlige. Tross dette kan vår tro allerede bli synlig gjennom de egenskapene som bl.a. blir nevnt gjennom hele kapittel 11 i Hebreerbrevet.

Leser vi videre kan vi se at Noah ved troen sin dømte verden. Dommen falt over jorden og Guds vilje skjedde fordi Noah trodde. Ved tro kan vi fordømme verden, i den forstand at vi vet hva slags dom verden er på vei mot, og som vi er med på å varsle verden om for at flere skal få lov å komme inn i den troen som er i Kristus. Vi kan også ved tro fordømme verden i den påvirkning den ønsker å ha over oss. For når vi har kommet inn i frelsens rike så er vi ikke lenger av denne verden fordi Jesus har utvalgt oss ut av verden (Joh.15:19). I den forstand tror jeg at troen vår har fordømt verden og tatt et nødvendig oppgjør med den ved at Jesus har tatt oss ut av den slik Han sier i Johannes evangeliet. Denne klippefaste troen til Noah førte til at han ble arving for den rettferdighet som i dag er av troen.