11. des. 2008

Frimodigheten har stor lønn


Kast derfor ikke bort frimodigheten deres, som har stor lønn. (Hebr. 10:35)
Det å være frimodig har stor lønn! Når man tenker på lønn, så tenker man oftest på neste månedtlige lønning eller inntekt. Men når jeg ble minnet på dette verset her om dagen gav det meg plutselig en annen klang! Ja, det kan godt hende at det er snakk om vår lønn i himmelen når vi dør og står opp til evig liv, ja det er godt mulig, for gjennom frimodigheten så tror jeg vi kan samle oss skatter i himmelen slik Matt.6:19-20 formaner oss til.
Men jeg tror frimodigheten har en stor lønn her på jorden også, og da sikter jeg ikke til det jordiske og materialistiske, for det var jo ikke her vi skulle samle våre skatter, men jeg sikter til noe av det himmelske vi kan få del i her på jorden.

Når vi får del i denne frimodigheten som er i Kristus (Ef.6:19) så vil det gjenspeiles i velsignelse! Velger vi å være frimodige med det Gud har lagt på våre hjerter eller lar vi det ligge i oss for så å bare bli glemt? Har du noen gang opplevd at Gud har lagt noe godt på ditt hjerte som du har delt med andre og at det har vært dem til velsignelse? Har du kjent velsignelsen i det? Det var en som skrev engang at det nesten er "egoistisk" å gi pga. den gode følelsen man får etter på. Ja tenk, slik kan det være med de velsignelser som strømmer tilbake når vi bruker den firmodigheten Gud har gitt oss, til å velsigne andre!

Vi kan på en måte dele denne Guds åndelige velsignelse inn i tre deler, den første velsignelsen er at du fikk noe fra Gud, bare av nåde, helt gratis. Den andre er at du får lov til å dele det med andre, bare av nåde, helt gratis. Den tredje velsignelsen er at den du deler det med kan ha hatt stort utbytte av det, bare av nåde og helt gratis.

Tenk for en lønn frimodigheten vår er når vi har fått den æren av å f.eks. forkynne evangeliet og kunne se mennesker frelst. Er ikke det en stor himmelsk lønn her på jorden så vet ikke jeg. Hva med andre ting som Gud har lagt ned i våre hjerter som vi føler vi burde gi videre, tenk det vi har fra Gud kan gjennom frimodigheten være med å føre våre medkristne et skritt videre på veien med Jesus, eller gjøre noe radikalt i hjerter som ikke enda kjenner Jesus. Er ikke det en himmelsk lønn på jorden så vet ikke jeg.

Hva om Gud har lagt en sang i ditt hjerte, en sang du kanskje burde skrive opp? Hva om denne sangen er med å treffer de som får del i sangen? Eller kanskje du har en bunke med sanger du har skrevet ned, men som du aldri har følt for å synge ut til de trengende, eller at du bare har følt at sangen ikke er god nok og satt et punktum der. Tenk om alle de kjente salmeforfatterne og de mer moderne kristne sangsskriverne hadde holdt seg tause med det Gud la dem på hjertet? Da hadde alle disse sangene som har vært til stor velsignelse for millioner av mennesker ikke ha utrettet noe. Tenk for et tap det hadde vært! Men takk Gud for at de tok i bruk denne frimodigheten i det håpet de hadde i Kristus (Ef.3:12; 2Kor.3:12).
Idag går veldig mange "slagere" om og om igjen i de forskjellige menighetene men hvor mange har medlemmene født frem selv? Tenk om Gud vil gi DEG en ny sang som kan være med å gripe menighetens og andre menneskers hjerter? Det samme gjelder forkynnelse. Tenk om de talene som faktisk gjorde noe radikalt med livet ditt aldri hadde blitt forkynt? Kanskje Gud har lagt en slik tale i ditt eller mitt hjerte som kan være med å gjøre noe radikalt i en annens hjerte, en tale som kan være med å føre en annen lenger inn på Veien med Gud? eller en tale som kan være med å vinne mennesker til Kristus?

Tenk du kan få lov til å ære Kristus med din frimodighet i det du er og gjør her på jorden (Fil.1:20), så hvis du har en sang, preken, vitnesbyrd, ord eller lignende som Gud har lagt på ditt hjerte så skriv det ned, syng og forkynn det ut og ikke skam deg over det! Vi kan fort tenke at dette bare er noe som vi dikter opp selv, men da er sannsynligheten stor for at det kanskje ikke er det. Er det noe fra meg selv så vil det dø ut, men er det fra Gud så vil det bære frukt og det vil være til velsignelse for medmenneskene rundt.

Jeg vil også fortelle og oppmuntre de rundt meg og si at jeg har blitt veldig velsignet av mange blogginnlegg og vitnesbyrd som har blitt skrevet ned og talt ut av brødre og søstre i Kristus. Og jeg takker dem for den frimodighet de har vist! Jeg har også blitt velsignet av varme og gode sanger som har blitt sunget enten de har vært skrevet av noen i det fjerne eller nær.

Angående tidligere i innlegget om sanger i menighetene så sier jeg ikke og tror ikke at det er feil å synge gamle eller nye "slagere", men jeg sier og tror samtidig at Gud også vil ha frem noe nytt fra hver enkelt, skulle det vært i sang, musikk, forkynnelse eller andre ting! Ja, frimodigheten har stor lønn, også når vi lever her på jorden! Ikke glem det.

Jeg selv kjenner at jeg stadig trenger nye doser av frimodigheten fra oven. Hvis vi føler at vi har for lite frimodighet så trenger vi ikke å bli nedtrykte av den grunn, men vi kan heller tenke at vi har et stort potensiale i Jesus til å voske i den. Amen!

3 kommentarer:

betta sa...

Amen :-)
mvh elisabeth

Anonym sa...

Amen!

Da steg Peter fram sammen med de elleve.Han hevet stemmen og talte til dem: (Apg. 2:14. NB! Husk at Peter rett før, gjemte seg bak ei stengt dør)

Må DHÅ falle ned i livet vårt så Gud kan gjøre oss til noe vi ikke er, og at han kan lære oss og inspirere oss i DHÅ!

Takk for din lydighet!

Må Gud velsigne deg, Jarmo!

Øyvind

Anonym sa...

Elisabeth: Takk for Amen! :)
Da så jeg jo at du også hadde blogg, det visste jeg ikke, nice :)

Øyvind: Takk for Bibelverset og kommentar, det er oppmuntrende å lese åssen Peter og resten av disiplene ble forvandlet etter at Ånden kom og gjennom Ånden så vil det også skje noe med frimodigheten :)
Det er også godt å lese i Efeserne der Paulus formaner oss til å ikke drikke oss fulle av vin men å bli fylt av Ånden isteden, for Ånden gir en mye bedre og sunnere frimodighet enn spriten! :)

Gud velsigne deg også Øyvind og oppmuntrende å lese i bloggen din:)