The Passion in Getsemane

Ja, snart er påsken forbi, men det bør ikke fortelle oss at vi skal legge påskebudskapet på hylla, men tvert imot, det er et budskap som bør være med oss hver dag så lenge vi lever. Det er så lett å minnes Jesus i høytider og nattverdsgudstjenester, og omtrent glemme Ham resten av tiden. Påsken bør være en mulighet til å innse og minnes at vi trenger Jesus hver dag.
Jeg var på et møte i Svarstad, Skjærtorsdag, og da var det jo mest aktuelt å ta frem sentrale ting i Påskebudskapet, og denne gangen fikk jeg forkynt noe som jeg faktisk ikke har tenkt så mye over og som gjorde veldig inntrykk på meg, spesielt i etterkant når jeg har latt det synke og gro i hjertet. Vi leser i Lukas 22:42, Jesus ber:

"Far, hvis Du vil, så ta dette beger bort fra Meg. Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje."

Jeg tror at de fleste tenker her at Jesu menneskelige side kommer frem ved at Han har det så tungt angående tanken på korsets død og det å få alle menneskenes synder lagt på Seg, at Han bryter ut og sier "Far, hvis Du vil, så ta dette beger bort fra Meg". Dette tenkte jeg også mer eller mindre før, men etter møtet på torsdag så har jeg tenkt litt annerledes. Vi kan lese i vers 44 at Han var i dyp angst og svetten Hans ble som store bloddråper som falt ned på jorden. En doktor ville sagt at når man svetter blod så er det rett før man dør. Hvis vi tenker her at Jesus da innså at det var rett før Han ville dø, og at muligheten kunne ha vært at Hans død ville ha inntruffet her i Getsemane, og at Han pga. det ba enda mer inntrengende (v.44) for at døden ikke skulle inntreffe i hagen, men at Han skulle holde ut hele veien til Korset. Han grudde seg til å bli forlatt av Sin Far i himmelen pga. vår synd og det tror jeg var hovedårsaken til at Han hadde denne dødsangsten men samtidig hadde Han denne utrolige kjærligheten til oss, at vi skulle få muligheten til å bli frelst.
Saken er den at jeg virkelig har fått troen på at Jesus virkelig ønsket å nå helt fram til korset, ja korsets død pga. sin uendelige kjærlighet til oss. Jeg kan ikke tenke meg at Han der i hagen fikk litt mindre kjærlighet til Sine egne og lot følelsene ta over kjærligheten til oss. En klar bekreftelse på dette kan vi finne i Hebreerbrevet 5:7

"I sitt kjøds dager, da Han med sterke rop og tårer hadde båret fram bønner og påkallelser til Ham som hadde makt til å frelse Ham fra døden, ble Han bønnhørt på grunn av Sin gudsfrykt"

Vi leser her at Jesus ble bønnhørt, og i vers 43 i Matteus 22 leser vi rett etter bønnen at en engel fra himmelen viste seg for Ham og styrket Ham. Gudsfrykt i bønn var med å styrke Jesus og redde Ham fra en tidligere død enn den Faderen hadde fastsatt.
Kan vi se for oss at Jesus virkelig led dødsangst i Getsemane? Kan vi se at Han virkelig møtte motstand? Djevelen ønsket ikke at Jesus skulle holde ut hele veien til Korset. Hvis det var noe djevelen satt all sin makt og styrke til i disse timene så var det for å unngå å høre ordene "Det er fullbrakt" lyde fra korsets tre. Hva var det som reddet Jesus? Jo, det var Hans bønn i gudsfrykt og kjærlighet. Og bønn i gudsfrykt og kjærlighet kan også være med å redde oss fra mange ting som djevelen bombarderer oss med.
Ja, vi kan se at Jesu fysiske lidelser omtrent var umenneskelige. Hvorfor? Jo, djevelen ønsket ikke at Han skulle komme fram til Faderens vilje med Hans liv, nemlig døden på korset, djevelen ønsket at Jesu død skulle intreffe før. Dette kan vi også tydelig se grafisk i filmen "The Passion of the Christ". Faderens vilje var korset, djevelens vilje var at Han ikke skulle nå Guds fulle vilje i Hans liv. Dette kan tale til oss på mange måter, og en av måtene er at djevelen stadig prøver å hindre oss i å nå Guds fulle vilje med våre liv. Men tar vi opp vårt kors hver dag og følger Jesus, så vil vi nå Faderens vilje med vårt liv også! Så denne påsken har jeg fått lagt noe dyrebart på mitt hjerte, at Han elsket meg hele Veien til korset, at Han virkelig ønsket å nå Faderens vilje med Sitt liv, selvom dødsangsten grep Ham i Getsemane hagen og ting kanskje så vanskelig og umulig ut. Bønn i Gudsfrykt og Kjærlighet var svaret!

Datan i Bibelen

Idag kom jeg over et vers i bibelen som faktisk fikk meg til å le,
ikke fordi det var dumt, men fordi det faktisk passer ganske så
godt inn i tiden vi lever i og til og med kan tale til oss. Så jeg
valgte å fikse litt på et par bilder og sette sammen en grafisk
beskrivelse av dette verset.

"Da åpnet jorden seg og slukte Datan..." (Sal.106:17)


















Opprinnelig så snakkes det nok ikke om en data, men en som
het Datan, men samtidig så er det litt morsomt å forestille seg
det i et mer moderne bilde. Vi lever i en datastyrt verden, der
man bruker data til omtrent alt. Kanskje datan tar så mye av
tiden vår at vi rett og slett bør la den bli slukt av jorden. Det
talte faktisk til meg, for noen ganger blir det altfor mye datasitting,
istedenfor å kanskje ta seg en tur ut i den vakre naturen som
Gud står bak, eller tilbringe god kvalitets tid med Skaperen av
universet og livet.

I tillegg til dette så fikk jeg vite at alle ikke hadde mulighet å
kommentere på bloggen min, at man måtte ha google account
for å få det til, men nå etter at jeg fikk redigert på noen
innstillinger, så er det åpent for alle og enhver. Så takk Camilla for
at du sa ifra :)

En fin helg

Endelig ble det påskeferie. Kan ikke klage med ca. en og en halv uke med fri fra barnehagehverdagen. Denne helgen hadde vi besøk fra Hamar, av Ane Maria og Rakel. Ble en fin helg som startet med Chill out kveld på Betania, med litt lovsang, bønn og sosialt. Selvom jeg var litt småsyk den kvelden, så overlevde jeg.
På lørdag dro, jeg, Åshild, Ruben, Ane Maria og Rakel for å besøke foreldrene til Isak. Vi stoppet først ved graven, der vi også møtte faren til Isak. Det var merkelig å se navnet til en god venn stå på en gravstøtte med to datoer og bindestrek mellom. Det virket så uvirkelig, at han virkelig var død, men samtidig har jeg fått det håpet om at han lever og har det bra, og at jeg endag får lov til å møte ham igjen. Det var mange tanker som fløy gjennom hodet der og da, og videre utover dagen. Vi stoppet også ved ulykkestedet, og faren til Isak fortalte oss litt mer om hva som hadde skjedd, før vi da tok oss turen hjem til foreldrene. Det ble en koselig kveld, med kaffe, vafler, og gode samtaler. Vi fikk delt tanker, ting som lå oss på hjertet, vi snakket mye om Isak, om hvor mye han betydde for menneskene rundt seg og hva som betydde mye for ham. Vi fikk også sett på bilder, og foreldrene delte ting om Isak slik de hadde opplevd ham og vi fikk fortalt dem litt om hvordan vi opplevde ham.
Søndag ble en rolig dag, det ble fellesmøte på Betania kl. 11 og Arne Thomas forkynte Guds Ord. Etter på dro vi en gjeng på CA.(kafé) og tok oss en kopp kaffe, før Ane Maria og Rakel måtte rekke toget tilbake til Hamar. En fin og annerledes helg kan man si.

Dybder i påskebudskapet

2 Krøn 7:1-3
Da Salomo hadde avsluttet bønnen, for det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofrene. Og Herrens herlighet fylte templet. Prestene kunne ikke komme inn i Herrens hus, for Herrens herlighet hadde fylt Herrens hus. Da alle Israels barn så hvordan ilden for ned, og at Herrens herlighet kom over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på brolegningen og tilbad og priste Herren: fordi Han er god, for Hans miskunnhet varer til evig tid.
Her kan vi se at Salomo startet innvielsen av templet. Vi kan se ild fra himmelen tære brenn- og slaktofferet etterfulgt av Herrens herlighet som fyller templet. Det står videre i vers 2 at prestene ikke kunne komme inn i Herrens hus fordi Hans herligehet hadde fylt det. Og det var bare yppersteprestene som var egnet til å gå inn i dette aller helligste en gang i året. Dette var den gamle pakt. Men vi vet at Jesus Kristus, vår ypperteprest innviet et nytt tempel og en bedre vei, en helligere vei, en renere vei, for alle dem som tror og ønsker å følge Ham, ved å Selv være dette fullkomne brenn og slaktoffer på korset. Denne tykke innhengningen til det aller helligste revnet i to, og en ny vei ble banet. Når vi tok i mot Jesus ble vi et kongelig presteskap, vi ble alle prester. Den store forskjellen her er at vi slipper å stå utenfor å se ilden falle, slik Israels barn gjorde i følge vers 3, men vi kan gå helt inn i det aller helligste og få oppleve og se Herrens herlighet fylle templet med Sin hellige ild over alteret.
La oss se litt nærmere på dette. Idag virker det som om endel kristne lever utenfor dette templet og kun ser Herrens herlighet komme over huset. Ja, og de bøyer seg ned og tilber og priser Herren, og det kan være godt det, men det finnes et enda større og mektigere møte med den Levende Gud, og det er inne i templet, inne i det aller helligste.

Hebr 10:19-20 beskriver det jeg mener på en fin måte:
Derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod. Vi har en ny og levende vei som Han har innviet for oss gjennom forhenget, det vil si Hans kjød.

Jesus banet altså en ny og levende vei gjennom forhenget, inn i det aller helligste. Det er der Han ønsker å åpenbare seg for oss med Sin herlighet. Han ønsker å åpenbare korsets dypere betydninger, blodets og nådens dybder. Ser vi disse hemmelighetene i Kristus? Der Han ønsker å sette oss fri fra lenker og bånd, fra frykt, angst og depresjoner, fra synd og elendighet. Hvor velger vi å legge alle disse byrdene? Velger vi å bære på dem? lar vi djevelen lure oss og fortelle oss at det ikke finnes noen vei ut av disse problemene? Kjære venner, la oss legge av det som tynger oss, og synden som så lett fanger oss (Heb.12:1), på dette alteret i det aller helligste og la Herrens ild fortære det! For Jesus tok på seg alt dette, Han som var det perfekte offer for alle våre synder og skrøpeligheter. La Ham få sette deg i frihet, for den Sønnen får satt fri blir virkelig fri! (Joh.8:36).
Hvis vi går tilbake til versene i 2.krønikebok så ser vi at prestene ikke kunne komme inn i Herrens hus. Dette kan også være med å reflektere noe til oss, at vi som prester ikke kan trenge oss inn i andres templer, vi har alle vårt eget tempel, dvs. mulighet til et personlig felleskap med Jesus. Det er så lett å sitte utenfor å se på Herrens herlighet falle over alle andre prestene (dine medkristne), og da vil vi kanskje tro at vi er innenfor og opplever herligheten, mens vi egentlig står utenfor og ser på den. La oss innse at vi faktisk kan ha stått på utsiden og sett på alle de andre, ja, kanskje til og med blitt imponert over det Gud gjør, men husk, du har et eget tempel der Herren ønsker å møte deg hver dag. Du har kanskje vært på møter som sitter godt i minne og kan fortelle hva Gud gjorde i andre menneskers liv, om store mirakler og helbredelser som fant sted. Og, ja, du ble oppbygget og kunne prise og tilbe Herren, slik Israels barn gjorde i vers 3, og det var et flott møte tenker du fordi Gud møtte så manges behov. Men dette løser egentlig ikke så mye, for Gud ønsker å åpenbare Kristus i ditt tempel, Han ønsker å sette deg fri fra ting jeg nevnte tidligere, ikke først og fremst for at du skulle få en oppløftende følelse over at Gud har gjort mye bra i andres liv. Jeg sier ikke at vi ikke skal glede oss med dem, for det bør vi absolutt, men at vi først og fremst kan få se at Gud ønsker å åpenbare dybder i Kristus for deg, i ditt tempel, med Sin ild på det du har å legge på alteret. La oss se dybdene i dette fantastiske påskebudskapet!

Explosion

Lørdag 1.mars var det duket for Explosion igjen. Forventningene var tilstede om at dette skulle bli noe bra, og det kan man si også at det ble. Jeg pleier ikke ha med videokamera på Explosion, men akkurat denne gangen følte jeg at jeg skulle ha det med, og det var nok ikke forgjeves. Hadde først planer om å bare filme litt av prekenen, men det endte med at det ble hele, var litt vanskelig å stoppe. Kveldens taler var Stian Bakke fra Svarstad som talte og påminte oss om det Jesus gjorde for oss, hvordan Han bl.a. kan sette oss fri fra lenker vi er bundet i. Etterpå ble det også god tid til forbønn. Når møtet offisielt var over, var noen av oss samlet igjen i bønn til Gud, for å virkelig uttrykke det som lå oss på hjertet. Senere gikk turen ned til "The Basement" for sosial aktivitet, for å kalle det for det :)


Det er en spent situasjon over de unge kristne i Kongsberg idag, og forventningene stiger over hva Gud vil komme til å gjøre. Det viktigste er først og fremst at de kristne blir bygd opp og vekket opp mer og mer fra en mer eller mindre søvn. Spesielt føler jeg at jeg trenger å bli stadig mer vekket opp, og jeg kan kjenne at Gud arbeider i meg og gir meg stadig en større glede i det å tjene Ham. Arne Thomas har også en prekenserie i Misjonskirken om hvordan se Gud virke i vårt daglige liv, og da er ofte spørsmålet, hva har Gud gjort i mitt liv idag? Kan vi svare på det hver dag, eller er det ikke noe som er blitt gjort? Utfordringen blir å leve nærmere Jesus og lytte til Ham hver dag og være lydig i det en hører. Holder vi oss nær til Jesus så vil vi se Guds storhet og kjærlighet gjennom Ham og vi vil stadig oppleve at Han vokser i oss og vi selv avtar.

Nina fyller år

Torsdag 21.februar dro jeg, Nijlas, Rebecca og Eirik, en liten gjeng fra Kongsberg altså, til Oslo for å feire bursdagen til Nina. Hun ble nemlig 23år, og det ble feiret på indisk restaurant, med delikate og sterke retter, med en ikke så alldeles liten pris, men kan si at det var verdt pengene, med god service, hyggelige servitører og koselig bursdagsselskap. Vi var vel samlet en 15 stk rundt et langbord og det ble en hyggelig kveld. Jeg, og de rundt meg bestilte en mixgrill, en helaftens delikatesse med diverse kjøttretter. Den var godt krydret og man ble go og mett, og man kjente en litt brennende ettersmak som vi da fikk kjølt ned med litt vann eller annen drikke. Det ble også en liten og hyggelig samtale om emnet evolusjon vs. kreasjonisme, ja, hva annet snakker man egentlig om i et bursdagsselskap? hehe :)