Dybder i påskebudskapet

2 Krøn 7:1-3
Da Salomo hadde avsluttet bønnen, for det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofrene. Og Herrens herlighet fylte templet. Prestene kunne ikke komme inn i Herrens hus, for Herrens herlighet hadde fylt Herrens hus. Da alle Israels barn så hvordan ilden for ned, og at Herrens herlighet kom over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på brolegningen og tilbad og priste Herren: fordi Han er god, for Hans miskunnhet varer til evig tid.
Her kan vi se at Salomo startet innvielsen av templet. Vi kan se ild fra himmelen tære brenn- og slaktofferet etterfulgt av Herrens herlighet som fyller templet. Det står videre i vers 2 at prestene ikke kunne komme inn i Herrens hus fordi Hans herligehet hadde fylt det. Og det var bare yppersteprestene som var egnet til å gå inn i dette aller helligste en gang i året. Dette var den gamle pakt. Men vi vet at Jesus Kristus, vår ypperteprest innviet et nytt tempel og en bedre vei, en helligere vei, en renere vei, for alle dem som tror og ønsker å følge Ham, ved å Selv være dette fullkomne brenn og slaktoffer på korset. Denne tykke innhengningen til det aller helligste revnet i to, og en ny vei ble banet. Når vi tok i mot Jesus ble vi et kongelig presteskap, vi ble alle prester. Den store forskjellen her er at vi slipper å stå utenfor å se ilden falle, slik Israels barn gjorde i følge vers 3, men vi kan gå helt inn i det aller helligste og få oppleve og se Herrens herlighet fylle templet med Sin hellige ild over alteret.
La oss se litt nærmere på dette. Idag virker det som om endel kristne lever utenfor dette templet og kun ser Herrens herlighet komme over huset. Ja, og de bøyer seg ned og tilber og priser Herren, og det kan være godt det, men det finnes et enda større og mektigere møte med den Levende Gud, og det er inne i templet, inne i det aller helligste.

Hebr 10:19-20 beskriver det jeg mener på en fin måte:
Derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod. Vi har en ny og levende vei som Han har innviet for oss gjennom forhenget, det vil si Hans kjød.

Jesus banet altså en ny og levende vei gjennom forhenget, inn i det aller helligste. Det er der Han ønsker å åpenbare seg for oss med Sin herlighet. Han ønsker å åpenbare korsets dypere betydninger, blodets og nådens dybder. Ser vi disse hemmelighetene i Kristus? Der Han ønsker å sette oss fri fra lenker og bånd, fra frykt, angst og depresjoner, fra synd og elendighet. Hvor velger vi å legge alle disse byrdene? Velger vi å bære på dem? lar vi djevelen lure oss og fortelle oss at det ikke finnes noen vei ut av disse problemene? Kjære venner, la oss legge av det som tynger oss, og synden som så lett fanger oss (Heb.12:1), på dette alteret i det aller helligste og la Herrens ild fortære det! For Jesus tok på seg alt dette, Han som var det perfekte offer for alle våre synder og skrøpeligheter. La Ham få sette deg i frihet, for den Sønnen får satt fri blir virkelig fri! (Joh.8:36).
Hvis vi går tilbake til versene i 2.krønikebok så ser vi at prestene ikke kunne komme inn i Herrens hus. Dette kan også være med å reflektere noe til oss, at vi som prester ikke kan trenge oss inn i andres templer, vi har alle vårt eget tempel, dvs. mulighet til et personlig felleskap med Jesus. Det er så lett å sitte utenfor å se på Herrens herlighet falle over alle andre prestene (dine medkristne), og da vil vi kanskje tro at vi er innenfor og opplever herligheten, mens vi egentlig står utenfor og ser på den. La oss innse at vi faktisk kan ha stått på utsiden og sett på alle de andre, ja, kanskje til og med blitt imponert over det Gud gjør, men husk, du har et eget tempel der Herren ønsker å møte deg hver dag. Du har kanskje vært på møter som sitter godt i minne og kan fortelle hva Gud gjorde i andre menneskers liv, om store mirakler og helbredelser som fant sted. Og, ja, du ble oppbygget og kunne prise og tilbe Herren, slik Israels barn gjorde i vers 3, og det var et flott møte tenker du fordi Gud møtte så manges behov. Men dette løser egentlig ikke så mye, for Gud ønsker å åpenbare Kristus i ditt tempel, Han ønsker å sette deg fri fra ting jeg nevnte tidligere, ikke først og fremst for at du skulle få en oppløftende følelse over at Gud har gjort mye bra i andres liv. Jeg sier ikke at vi ikke skal glede oss med dem, for det bør vi absolutt, men at vi først og fremst kan få se at Gud ønsker å åpenbare dybder i Kristus for deg, i ditt tempel, med Sin ild på det du har å legge på alteret. La oss se dybdene i dette fantastiske påskebudskapet!