Livet under nåden og livet under loven

Jeg fikk et bilde her en dag når jeg skulle til å dusje, om forskjellen mellom det å leve under loven og det å leve under nåden: Når man lever under loven så er det som å kjøre bil uten lappen, man tenker kanskje at dette klarer man selv og det virker så lett, men det man kanskje ikke var klar over der og da var at det uansett, før eller siden, vil skje ulykker når man ikke er kvalifisert til å kjøre bil. Man er da kalt til å feile og andre mennesker rundt oss vil få negative konsekvenser. Det vil si at et trelldomsliv under loven er smittsomt og ødeleggende for andre på samme måte som om det var noen uten lappen som var løs på veiene der ute!

Når man derimot er under nåden så har man lappen, man har rettighetene og kvalifikasjonene til å kjøre bil. Er dette noe vi i vårt tros liv har klart å oppnå selv? Nei, slettes ikke! Det er når vi blir frelst, omvender oss fra våre synder og setter vår fulle lit til Jesus i tro, at vi får del i disse rettighetene og kvalifikasjonene som kun finnes i Jesus! Når vi da har blitt frelst så har vi fått lappen av nåde! Da er vi blitt løftet opp fra det som bringer død og ulykke (det livet under loven/bokstaven gjør) til livet (under nåden i Kristus) som bringer trygghet på veien.

Vil det da si at vi ikke lenger faller eller kan gjøre feil? Nei, det kan skje og det skjer at vi fortsatt faller i synd og gjør feil vi ikke burde! Men mange av feilene vil ikke være like store som livet uten lappen. Og gjør vi en liten feil, kanskje glemmer å blinke med et blinklys i en rundkjøring eller se oss til høyre når vi ikke har forkjørsretten på vår side (vel å bemerke at det ikke kommer en bil fra høyre da og man blir årsak til en større ulykke), så kan vi fort angre på det og omvende oss fra den feilen og lære av den og innse at vi fortsatt har lappen og rettigheten til å kjøre! Men det ligger en fare i det hvis man utnytter nåden til å synde, slik Paulus advarer oss mot (Rom.6:15), for kjører man for fort med vilje eller kommer i en alvorlig ulykke (der skylden er på min side) så vil lovens arm kunne stoppe oss og vi kan bli fratatt lappen, ja vi kan faktisk falle fra nåden, men forhåpentligvis har man ikke da forherdet sitt hjerte, men ha muligheten til å få rettigheten og kvalifikasjonen tilbake, den som er i Kristus! For hvis man har kjørt for fort (åndelig talt) og man kanskje mister lappen(rettigheten), så bør det skapes en dyp anger og omvendelse i livet slik at man innser hvor viktig det er å følge livets ånds lov som er i Kristus Jesus (Rom.8:2) og som er denne vidunderlige Nåden (Rom.6:14) isteden for syndens og dødens lov som er livet under loven.



I begynnelsen sa jeg at jeg fikk dette bildet når jeg skulle til å dusje (Gud kan tale under de minst utenkelige anledninger), og det talte til meg, at i all denne Nåde vi har fått del i så har vi fått del i Åndens levende vannstrømmer som vi stadig bør stå under og la velle ned over oss, stadig i større grad, inn i oss og gjennom oss! For Nåden og Ånden bør vandre hånd i hånd i våre liv.

Håper ikke innlegget ble altfor innviklet, men følte jeg måtte dele det jeg følte Gud la på mitt hjerte på badet denne kvelden, hehe. Så konklusjonen og oppfordringen min er at vi ransaker oss selv og ser til at vi lever under nåden i Kristus og ikke under loven som bare vil føre til død og selvstrev.

GODT NYTT ÅR TIL ALLE LESERE!