Ja, snart er påsken forbi, men det bør ikke fortelle oss at vi skal legge påskebudskapet på hylla, men tvert imot, det er et budskap som bør være med oss hver dag så lenge vi lever. Det er så lett å minnes Jesus i høytider og nattverdsgudstjenester, og omtrent glemme Ham resten av tiden. Påsken bør være en mulighet til å innse og minnes at vi trenger Jesus hver dag.
Jeg var på et møte i Svarstad, Skjærtorsdag, og da var det jo mest aktuelt å ta frem sentrale ting i Påskebudskapet, og denne gangen fikk jeg forkynt noe som jeg faktisk ikke har tenkt så mye over og som gjorde veldig inntrykk på meg, spesielt i etterkant når jeg har latt det synke og gro i hjertet. Vi leser i Lukas 22:42, Jesus ber:
"Far, hvis Du vil, så ta dette beger bort fra Meg. Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje."
Jeg tror at de fleste tenker her at Jesu menneskelige side kommer frem ved at Han har det så tungt angående tanken på korsets død og det å få alle menneskenes synder lagt på Seg, at Han bryter ut og sier "Far, hvis Du vil, så ta dette beger bort fra Meg". Dette tenkte jeg også mer eller mindre før, men etter møtet på torsdag så har jeg tenkt litt annerledes. Vi kan lese i vers 44 at Han var i dyp angst og svetten Hans ble som store bloddråper som falt ned på jorden. En doktor ville sagt at når man svetter blod så er det rett før man dør. Hvis vi tenker her at Jesus da innså at det var rett før Han ville dø, og at muligheten kunne ha vært at Hans død ville ha inntruffet her i Getsemane, og at Han pga. det ba enda mer inntrengende (v.44) for at døden ikke skulle inntreffe i hagen, men at Han skulle holde ut hele veien til Korset. Han grudde seg til å bli forlatt av Sin Far i himmelen pga. vår synd og det tror jeg var hovedårsaken til at Han hadde denne dødsangsten men samtidig hadde Han denne utrolige kjærligheten til oss, at vi skulle få muligheten til å bli frelst.
Saken er den at jeg virkelig har fått troen på at Jesus virkelig ønsket å nå helt fram til korset, ja korsets død pga. sin uendelige kjærlighet til oss. Jeg kan ikke tenke meg at Han der i hagen fikk litt mindre kjærlighet til Sine egne og lot følelsene ta over kjærligheten til oss. En klar bekreftelse på dette kan vi finne i Hebreerbrevet 5:7
"I sitt kjøds dager, da Han med sterke rop og tårer hadde båret fram bønner og påkallelser til Ham som hadde makt til å frelse Ham fra døden, ble Han bønnhørt på grunn av Sin gudsfrykt"
Vi leser her at Jesus ble bønnhørt, og i vers 43 i Matteus 22 leser vi rett etter bønnen at en engel fra himmelen viste seg for Ham og styrket Ham. Gudsfrykt i bønn var med å styrke Jesus og redde Ham fra en tidligere død enn den Faderen hadde fastsatt.
Kan vi se for oss at Jesus virkelig led dødsangst i Getsemane? Kan vi se at Han virkelig møtte motstand? Djevelen ønsket ikke at Jesus skulle holde ut hele veien til Korset. Hvis det var noe djevelen satt all sin makt og styrke til i disse timene så var det for å unngå å høre ordene "Det er fullbrakt" lyde fra korsets tre. Hva var det som reddet Jesus? Jo, det var Hans bønn i gudsfrykt og kjærlighet. Og bønn i gudsfrykt og kjærlighet kan også være med å redde oss fra mange ting som djevelen bombarderer oss med.
Ja, vi kan se at Jesu fysiske lidelser omtrent var umenneskelige. Hvorfor? Jo, djevelen ønsket ikke at Han skulle komme fram til Faderens vilje med Hans liv, nemlig døden på korset, djevelen ønsket at Jesu død skulle intreffe før. Dette kan vi også tydelig se grafisk i filmen "The Passion of the Christ". Faderens vilje var korset, djevelens vilje var at Han ikke skulle nå Guds fulle vilje i Hans liv. Dette kan tale til oss på mange måter, og en av måtene er at djevelen stadig prøver å hindre oss i å nå Guds fulle vilje med våre liv. Men tar vi opp vårt kors hver dag og følger Jesus, så vil vi nå Faderens vilje med vårt liv også! Så denne påsken har jeg fått lagt noe dyrebart på mitt hjerte, at Han elsket meg hele Veien til korset, at Han virkelig ønsket å nå Faderens vilje med Sitt liv, selvom dødsangsten grep Ham i Getsemane hagen og ting kanskje så vanskelig og umulig ut. Bønn i Gudsfrykt og Kjærlighet var svaret!
9 kommentarer:
Den slaktning Jesu kropp ble utsatt for er intet å regne mot den slakt som foregikk i hans indre. Det er et forbillede på hvad som skal skje i vårt indre. Et slaktefår må vi forbli om vi skal bli av bruden. Lydige mot Ordet, fornekte oss selv, ta opp vårt kors hver dag. Det er en herlig vei, midt i all trengsel.
Er delvis enig. Den fysiske slakt var ikke det Jesus gruet seg til, jeg tror det var den slakt Han ville oppleve når Faderen forlot Ham på korset pga. våre synder som var det mest smertefulle for Ham, det at kontakten med Faderen ville bli brutt. Jesus opplevde denne indre smerten på korset for at vi skulle slippe det!! Han opplevde denne smerten for at vi skulle få kontakt med Faderen, og gjennom dette leve seirende liv i Hans nåde og kraft! :)
Vi skal ikke slippe å fornekte oss, lide, osv. Alt det Jesus gjennomgikk er den veien han banet for at det skulle bli mulig for oss å gå på den veien.
Er enig i at vi skal fornekte oss selv, lide osv...men angående lidelse så vil vi ikke få lide slik Jesus led på korset da Faderen forlot Ham og våre synder ble lagt på Ham!! Men vi må gjennom, enten det er pyskisk , fysisk eller åndelig lidelse så lenge vi lever på denne jord. Ja, vi må ta opp vårt kors og si "La Din vilje skje Gud" hver dag! Det er en kamp, men holder vi oss stadig nær Jesus så vil vi oppleve at Hans åk er ganglig og hans byrde lett (Matt.11:30). Vi ser når Israels barn holdt seg nær Gud og var lydige så førte Gud dem i seierstog, de vant overlegset, men det var kamp, men kampen var lett når fokuset var riktig! :)
Holder vi fokuset og blikket festet på Jesus så vil det ikke bli et strev og slit i egen kraft. Men holder vi oss IKKE nær Jesus så blir det et strev og en hard kamp og dette indre strevet og kampen danner oss da til å bli "perfekte" kanditater til fariseere og hyklere!
Tror du vi kan seire som Jesus i alle trengsler og fristelser? At vi kan stå imot hele den forvillelse som er kommet over de kristne idag?
Jeg tror ikke at vi kan seire i oss selv eller i vår egen kraft! Jeg tror at hvis vi er fylt av Ånden og holder oss nær til Jesus så er det mulig! Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk (Fil.4:13), inkludert det å overvinne fristelser :)
Tror du på det? Har du opplevd det i ditt eget liv? Seirer du bestandig over fristelsene som møter deg?
Det er ikke mange som tror det du tror Jarmo. Hvis du tror det, hvorfor oppholder deg du blant mennesker som er opptatt med å rive ned det du tror på?
Selv tror jeg helt og fullt på seier, og opplever seier ved Guds kraft.
Føler ikke at folk river ned det jeg tror på, ja jeg kan møte motstand, og motstand er en måte å lide på, men virker som om du tror at alle de kristne jeg kjenner ikke tror det samme som jeg tror. Jeg skal si deg at jeg ikke er alene! Jeg kjenner kristne som tror det samme som meg og som ønsker og vokser i helliggjørelse, de er herlige brødre og søstre! Er ikke det herlig? Skal vi ikke glede oss og hjelpe de andre som virkelig ønsker å bli mer lik Sin Frelser? Skal vi ikke hjelpe og lære dem som kanskje ikke har fått troen på et liv i Helliggjørelse eller som ikke har kommet like langt? Det er en stor synd å forkaste dem!! Jesus hang sammen med alle mulige mennesker, og det er en del av helliggjørelsen og vokse i modenhet til å kunne det. Jeg henger heller sammen med folk som ikke får det helt til enn med fariseere som tror de er så perfekte og sterke, og tror de seierer over all synd, men innvendig lider de nederlag hele tiden. Og jeg har selvfølgelig gjerne felleskap med dem som man virkelig kan føle tror det samme og opplever det samme som en selv tror på, i sitt eget liv. Men vi må la grunnlaget og det som driver oss være Kjærligheten fordi den er Størst, og uten den er ingen seier seier i Guds øyne! Da er seieren som et skittent klesplagg.
Den som elsker Kristus, holder hans bud. Han synder ikke, men vokter sine ord, våker over de skritt han tar, så han ikke treder på syndens vei. Han er ikke opptatt med det som kan få sjelen til å bruse, men leter efter et sted hvor han kan tjene. Ikke for å bli sett og aktet, men for å behage Gud.
Legg inn en kommentar