Planer i ferien, og lørdagen som var

Da tenker jeg ferien starter for fullt egentlig! Imorgen reiser jeg og Ruben oppover mot Fitjar der Åshild og Jo Sølve skal gifte seg, det blir nok en herlig bryllupsfest og en fin helg tenker jeg.
På mandag så reiser jeg og broren min Kimmo på fjelltur sammen med Øystein og noen fler. Ferden i år går til Jotunheimen der vi skal gå fra hytte til hytte. Det blir knall og vi håper selvfølgelig på fint vær. Fjellturen blir på litt i underkant av en uke, og etter det blir det vel muligens å starte på et nytt lite filmprojekt sammen med Fredrik og vi håper blir bra. Samtidig blir det vel et par småturer til et sommerstevne på Gvarv får vi håpe. Så, i begynnelsen av August skjer vel et av årets høydepunkter, busstur innom sammenlagt 8 land på 10 dager! Dette blir spennende og bra tror jeg. Det er vel flere som gleder seg tenker jeg.

Ellers var jeg en tur innom Skjærgårds M&M festival på lørdag og det var en helt grei tur. Selvom man ikke ble så mye åndelig klokere der på lørdagen så fikk jeg da med meg noe. Det som talte til meg mest var det som Paul Coleman sa. Han fortalte oss om at han vokste opp i en menighet der de ikke løftet hender når de sang og han lurte fælt på hvorfor de egentlig gjorde det i andre menigheter. Men en gang han skulle på tur over til Russland så ble han stoppet ved grensen (hvis jeg ikke husker feil) og de er ganske strenge ved grensen så de sto bevepnet fremfor ham og ba ham om å legge opp hendene. Da gikk det opp for ham at det er et tegn på å gi opp, eller overgivelse, og slik er det når vi kommer fremfor Gud, vi trenger å gi opp oss selv og overgi oss i Guds hender! La oss ha det i tankene neste gang vi lovpriser Gud. Ellers var vel Sarah Kelly og Paul Coleman konsertene to av høydepunktene må jeg si.


Folkemengden er på plass og Ole Børud spiller og synger for oss


Paul Coleman med sin gitar og Sarah Kelly synger av full hals