Livet under nåden og livet under loven

Jeg fikk et bilde her en dag når jeg skulle til å dusje, om forskjellen mellom det å leve under loven og det å leve under nåden: Når man lever under loven så er det som å kjøre bil uten lappen, man tenker kanskje at dette klarer man selv og det virker så lett, men det man kanskje ikke var klar over der og da var at det uansett, før eller siden, vil skje ulykker når man ikke er kvalifisert til å kjøre bil. Man er da kalt til å feile og andre mennesker rundt oss vil få negative konsekvenser. Det vil si at et trelldomsliv under loven er smittsomt og ødeleggende for andre på samme måte som om det var noen uten lappen som var løs på veiene der ute!

Når man derimot er under nåden så har man lappen, man har rettighetene og kvalifikasjonene til å kjøre bil. Er dette noe vi i vårt tros liv har klart å oppnå selv? Nei, slettes ikke! Det er når vi blir frelst, omvender oss fra våre synder og setter vår fulle lit til Jesus i tro, at vi får del i disse rettighetene og kvalifikasjonene som kun finnes i Jesus! Når vi da har blitt frelst så har vi fått lappen av nåde! Da er vi blitt løftet opp fra det som bringer død og ulykke (det livet under loven/bokstaven gjør) til livet (under nåden i Kristus) som bringer trygghet på veien.

Vil det da si at vi ikke lenger faller eller kan gjøre feil? Nei, det kan skje og det skjer at vi fortsatt faller i synd og gjør feil vi ikke burde! Men mange av feilene vil ikke være like store som livet uten lappen. Og gjør vi en liten feil, kanskje glemmer å blinke med et blinklys i en rundkjøring eller se oss til høyre når vi ikke har forkjørsretten på vår side (vel å bemerke at det ikke kommer en bil fra høyre da og man blir årsak til en større ulykke), så kan vi fort angre på det og omvende oss fra den feilen og lære av den og innse at vi fortsatt har lappen og rettigheten til å kjøre! Men det ligger en fare i det hvis man utnytter nåden til å synde, slik Paulus advarer oss mot (Rom.6:15), for kjører man for fort med vilje eller kommer i en alvorlig ulykke (der skylden er på min side) så vil lovens arm kunne stoppe oss og vi kan bli fratatt lappen, ja vi kan faktisk falle fra nåden, men forhåpentligvis har man ikke da forherdet sitt hjerte, men ha muligheten til å få rettigheten og kvalifikasjonen tilbake, den som er i Kristus! For hvis man har kjørt for fort (åndelig talt) og man kanskje mister lappen(rettigheten), så bør det skapes en dyp anger og omvendelse i livet slik at man innser hvor viktig det er å følge livets ånds lov som er i Kristus Jesus (Rom.8:2) og som er denne vidunderlige Nåden (Rom.6:14) isteden for syndens og dødens lov som er livet under loven.



I begynnelsen sa jeg at jeg fikk dette bildet når jeg skulle til å dusje (Gud kan tale under de minst utenkelige anledninger), og det talte til meg, at i all denne Nåde vi har fått del i så har vi fått del i Åndens levende vannstrømmer som vi stadig bør stå under og la velle ned over oss, stadig i større grad, inn i oss og gjennom oss! For Nåden og Ånden bør vandre hånd i hånd i våre liv.

Håper ikke innlegget ble altfor innviklet, men følte jeg måtte dele det jeg følte Gud la på mitt hjerte på badet denne kvelden, hehe. Så konklusjonen og oppfordringen min er at vi ransaker oss selv og ser til at vi lever under nåden i Kristus og ikke under loven som bare vil føre til død og selvstrev.

GODT NYTT ÅR TIL ALLE LESERE!

Min jul

Da er julen snart forbi og det er på tide å kanskje gi en liten oppsumering av den til alle blogglesere. Det er deilig med ferie og en ferie som ikke tar slutt med engang etter at juledagene er forbi, men som fortsetter litt inn i det nye året også. Da får man god tid til å slappe skikkelig av og nyte hver dag som kommer og går.
På julaften var hele familien samlet og det var koselig å se alle sammen igjen.
Jaron, Edvin, Kimmo, John, Sara, Edit, Katrin og Hilde


og ikke minst Mamma og Pappa

Julemiddagen besto som vanlig av Kalkun og en mengde med tilbehør, det var godt og mettende, og ikke minst det å vite at middagen var i det sunneste laget, eller kanskje det hjalp lite når alle bollene, kakene og godteriet ble servert litt senere ut på kvelden, men forhåpentligvis fikk jeg ikke noe sjokk ettersom jeg har vært litt forsiktig med ting som går under godteri og sånn!

Senere utpå kvelden etter at bordet var dekket av og folket hadde roet seg litt ned i godstolene og pakkene var lagt under juletreet så steg spenningen noe og man kunne merke det i atmosfæren rundt. Den ene gaven etter den andre ble åpnet, noen mer forsiktig enn andre, noen i mer spenning enn andre, og noen mer overrasket over gavene enn andre, men alle var glade og fornøyde når alt kom til alt.




Edit skrur og Hilde og Sara er glade i gavene sine


Edvin og Edit og resten av ungeflokken + Anita som feiret jul sammen med oss i år. Anita er fra India og som endelig etter flere vanskelige og omdiskuterte rettsaker fikk oppholdstilatelse i Norge. En lang historie egentlig som sikkert er vanskelig å lage kort.


Jeg er glad for ekstern harddisk og John og Jaron gleder seg over det de får

Til de som er interesserte i å vite hva jeg fikk til jul så kan jeg jo nevne noen av gavene her: Som sagt så fikk jeg ekstern harddisk på 500GB som man kan lagre mye fornuftig greier på, fikk også enslags bibelordbok og bibelatlas, andre ting jeg fikk var Statoil koppen for 2009, Norsk-Engelsk (og motsatt) ordbok som er veldig greit å ha og som jeg faktisk også ønsket meg, og så fikk jeg jo et par fine bukser og endel andre nyttige ting til hverdagen.

Juledagene har utartet seg til sene julekvelder og netter og tiden har egentlig flydd veldig fort og døgnet er nesten snudd, så snart må jeg prøve å få tilbake den vanlig døgnrytmen.
2 juledag var jeg på landsbypuben og Neros der det hvert år tradisjonelt arrangeres fest, og man får møtt folk og venner man ikke har møtt på lange tider! Det ble mye kaffedrikking for min del, hyggelige samtaler, møte med venner og kjente, og jeg fikk blitt kjent med noen nye folk også! Nå er det bare å se frem til hva resten av ferien bringer! Det blir artig! Håper alle blogglesere også har hatt en fin og fornøyelsesfull jul!

Er det noen snille barn her?

VS.
Vi alle kjenner vel til nissens kjente strofe: "Er det noen snille barn her?" Hvis svaret er ja, så vil nisse øse gaver over oss. Dette får man barn til å tro på helt fra de er små, selvom de før eller siden finner ut at det bare var en pappa eller en bestefar som gjemte seg bak nissedrakten. Nissen har preget mesteparten av julen de siste årene og Jesus har nesten mistet oppmerksomheten.

Hva var det Jesus lærte og sa som mostsier nissen og menneskets egen tankegang? Menneskets tanker er å leve et snillest mulig liv for så å kanskje kunne fortjene himmelen, og i sammenheng med julen, gode gaver. Men Guds tanker er at "alle har syndet og mistet Hans ære" (Rom.3:23) og at ingen kan fortjene seg til himmelen gjennom gode gjerninger (Rom.3:28). Det er bare gjennom Guds nåde i Jesus Kristus vi kan finne det evige liv! Det Jesus spør og søker etter er de slemme barna, de mest syndige, for "Jesus kom for å søke og frelse det som var fortapt" (Luk.19:10). Jesus sier også "at Jeg har ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse" (Mark.2:17). "Nissens gaver" må vi "fortjene" oss til, mens Guds gave i Jesus Kristus var til alle dem som innså sin synd og kortkommenhet og behovet for Frelseren. Gud sendte oss Jesus som den perfekte frelsesgaven fra synd og trelldom under loven. Han ble denne Frelseren som vi hver dag kan ha sammfunn med og adgang til Faderen ved.

Tenk hvor stort det er å få del i denne gaven som kom ned til vår slum, også kalt jorden, fra den himmelske rikdom, født som baby, født i en krybbe, levde som menneske, ydmyk, uten synd, foraktet og forkastet av menneskene rundt, regnet som intet (Jes.53:3). Tenk denne mannen som trosset de vises tankegang for å gjøre dem til skamme for så å ha utvalgt det dåraktige i verden til denne evige frelse (1.Kor.1:27).
Så glem ikke dette frelsesbudskapet i julen, for det gjelder like mye i julen som ellers. Selvom de som er frelst har fått del i denne gaven så trenger man tross dette, denne nådens gave hver dag gjennom hele livet! Vi trenger å klynge oss til nåden for så å få kraft til å leve det livet Han har kalt oss til.
Nissen var sikkert en grei kar den tiden han levde, men la oss nå ikke erstatte Jesus med ham. Jesus var og er myyyye snillere enn nissen jo. Og Jesus fortjener så mye mer oppmerksomhet enn det Han får idag! La oss løfte opp Jesu navnet!

Legger også ut en presentasjon av Juleevangeliet som jeg satt sammen rundt juletider i fjor:

Frimodigheten har stor lønn

Kast derfor ikke bort frimodigheten deres, som har stor lønn. (Hebr. 10:35)

Det å være frimodig har stor lønn! Når man tenker på lønn, så tenker man oftest på neste månedtlige lønning eller inntekt. Men når jeg ble minnet på dette verset her om dagen gav det meg plutselig en annen klang! Ja, det kan godt hende at det er snakk om vår lønn i himmelen når vi dør og står opp til evig liv, ja det er godt mulig, for gjennom frimodigheten så tror jeg vi kan samle oss skatter i himmelen slik Matt.6:19-20 formaner oss til.
Men jeg tror frimodigheten har en stor lønn her på jorden også, og da sikter jeg ikke til det jordiske og materialistiske, for det var jo ikke her vi skulle samle våre skatter, men jeg sikter til noe av det himmelske vi kan få del i her på jorden.

Når vi får del i denne frimodigheten som er i Kristus (Ef.6:19) så vil det gjenspeiles i velsignelse! Velger vi å være frimodige med det Gud har lagt på våre hjerter eller lar vi det ligge i oss for så å bare bli glemt? Har du noen gang opplevd at Gud har lagt noe godt på ditt hjerte som du har delt med andre og at det har vært dem til velsignelse? Har du kjent velsignelsen i det? Det var en som skrev engang at det nesten er "egoistisk" å gi pga. den gode følelsen man får etter på. Ja tenk, slik kan det være med de velsignelser som strømmer tilbake når vi bruker den firmodigheten Gud har gitt oss, til å velsigne andre!

Vi kan på en måte dele denne Guds åndelige velsignelse inn i tre deler, den første velsignelsen er at du fikk noe fra Gud, bare av nåde, helt gratis. Den andre er at du får lov til å dele det med andre, bare av nåde, helt gratis. Den tredje velsignelsen er at den du deler det med kan ha hatt stort utbytte av det, bare av nåde og helt gratis.

Tenk for en lønn frimodigheten vår er når vi har fått den æren av å f.eks. forkynne evangeliet og kunne se mennesker frelst. Er ikke det en stor himmelsk lønn her på jorden så vet ikke jeg. Hva med andre ting som Gud har lagt ned i våre hjerter som vi føler vi burde gi videre, tenk det vi har fra Gud kan gjennom frimodigheten være med å føre våre medkristne et skritt videre på veien med Jesus, eller gjøre noe radikalt i hjerter som ikke enda kjenner Jesus. Er ikke det en himmelsk lønn på jorden så vet ikke jeg.

Hva om Gud har lagt en sang i ditt hjerte, en sang du kanskje burde skrive opp? Hva om denne sangen er med å treffer de som får del i sangen? Eller kanskje du har en bunke med sanger du har skrevet ned, men som du aldri har følt for å synge ut til de trengende, eller at du bare har følt at sangen ikke er god nok og satt et punktum der. Tenk om alle de kjente salmeforfatterne og de mer moderne kristne sangsskriverne hadde holdt seg tause med det Gud la dem på hjertet? Da hadde alle disse sangene som har vært til stor velsignelse for millioner av mennesker ikke ha utrettet noe. Tenk for et tap det hadde vært! Men takk Gud for at de tok i bruk denne frimodigheten i det håpet de hadde i Kristus (Ef.3:12; 2Kor.3:12).
Idag går veldig mange "slagere" om og om igjen i de forskjellige menighetene men hvor mange har medlemmene født frem selv? Tenk om Gud vil gi DEG en ny sang som kan være med å gripe menighetens og andre menneskers hjerter? Det samme gjelder forkynnelse. Tenk om de talene som faktisk gjorde noe radikalt med livet ditt aldri hadde blitt forkynt? Kanskje Gud har lagt en slik tale i ditt eller mitt hjerte som kan være med å gjøre noe radikalt i en annens hjerte, en tale som kan være med å føre en annen lenger inn på Veien med Gud? eller en tale som kan være med å vinne mennesker til Kristus?

Tenk du kan få lov til å ære Kristus med din frimodighet i det du er og gjør her på jorden (Fil.1:20), så hvis du har en sang, preken, vitnesbyrd, ord eller lignende som Gud har lagt på ditt hjerte så skriv det ned, syng og forkynn det ut og ikke skam deg over det! Vi kan fort tenke at dette bare er noe som vi dikter opp selv, men da er sannsynligheten stor for at det kanskje ikke er det. Er det noe fra meg selv så vil det dø ut, men er det fra Gud så vil det bære frukt og det vil være til velsignelse for medmenneskene rundt.

Jeg vil også fortelle og oppmuntre de rundt meg og si at jeg har blitt veldig velsignet av mange blogginnlegg og vitnesbyrd som har blitt skrevet ned og talt ut av brødre og søstre i Kristus. Og jeg takker dem for den frimodighet de har vist! Jeg har også blitt velsignet av varme og gode sanger som har blitt sunget enten de har vært skrevet av noen i det fjerne eller nær.

Angående tidligere i innlegget om sanger i menighetene så sier jeg ikke og tror ikke at det er feil å synge gamle eller nye "slagere", men jeg sier og tror samtidig at Gud også vil ha frem noe nytt fra hver enkelt, skulle det vært i sang, musikk, forkynnelse eller andre ting! Ja, frimodigheten har stor lønn, også når vi lever her på jorden! Ikke glem det.

Jeg selv kjenner at jeg stadig trenger nye doser av frimodigheten fra oven. Hvis vi føler at vi har for lite frimodighet så trenger vi ikke å bli nedtrykte av den grunn, men vi kan heller tenke at vi har et stort potensiale i Jesus til å voske i den. Amen!

Veien til Betlehem

I disse julenissefyllte juletider så er det godt at noen har tatt seg tid til å lage en storslått og vakker film om julens egentlige budskap. Om det som virkelig fant sted! Så hvis du ønsker å se en god film i julen, hvorfor ikke bruke tiden på denne?
Du kan lese anmeldelse om filmen, skrevet av meg og John på den kristne filmanmeldelsesiden vår ved å trykke her og hvis du ønsker å se og kjøpe filmen så er den til salgs på Mudistore for en ikke så altfor dyr penge. Dette er nok en av de bedre julefilmer der ute!
Hvis du har sett den så gi gjerne ditt synspunkt.

Min Konge

Har du noen gang prøvd å beskrive Gud med de mest vidunderlige, lovprisende og positive ord du kan komme på og fortsatt føle at du ikke strekker til? Fikk anbefalt å legge ut denne videoen på bloggen og i tillegg til det legger jeg ut det hele på norsk i tekst format som kan være verdt å ha.





Bibelen sier at min Konge er en Konge på syv måter:
Han er jødenes Konge - det er en radikal Konge
Han er Israels Konge - det er en nasjonal Konge
Han er en rettferdig Konge
Han er evighetens Konge
Han er himmlenes Konge
Han er kongenes Konge og Han er herrenes Herre
Dette er min Konge!

David sier: "Himmelen forkynner Guds ære, hvelvingen forkynner hans henders verk" (Sal.19:1)
Min Gud er en suveren Konge
Ingenting kan måle Hans grenseløse kjærlighet
Vidtseende teleskop kan ikke vise oss grensene for Hans verden
Ikke et eneste hinder er for stort til at Hans salvelse og velsignelse kan strømme
Han er evig sterk
Han er helt oppriktig
Han er evig trofast
Han er udødelig nådig
Han er kongelig mektig
Han er kongelig barmhjertig

Han er det største fenomen som noen gang har krysset horisonten på denne verden
Han er Guds Sønn
Han er syndernes frelser
Han er sentrum for all sivilisasjon
Han står midt i opphøyelsen av seg selv
Han er ærverdig og Han er enestående
Ingen er Han like. Ingen kan måle seg med han
Han er den mest opphøyde i litteraturen
Han er den høyeste personlighet i psykologien
Han er det uovervinnelige problemet i filosofien
Han er helt nødvendig, Han er kjernen i åndelig religion
Han er miraklenes opphavsmann
Han er
Han er superlativet til alt godt som du velger å kalle Ham
Han er den eneste som er kvalifisert til å være vår frelser
Han gir styrke til den svake
Han er der for den prøvede og den trette
Han sympatiserer og Han frelser
Han styrker og Han holder oppe
Han vokter og Han leder
Han helbreder de syke
Han renser den spedalske
Han tilgir syndere
Han ettergir gjeld
Han setter fangene fri
Han forsvarer den svake
Han velsigner den unge
Han tjener de uheldige
Han verdsetter alder
Han belønner den flittige
Han opphøyer den ydmyke
Dette er min Konge

Han er Konge
Han er nøkkelen til kunnskap
Han er kilden til visdom
Han er veien til utfrielse
Han er stien til fred
Han er veien til rettferdighet
Han er motorveien til hellighet
Han er gaten til herlighet

Hans tjeneste er mangfoldig
Hans løfter sikre
Hans liv er uovervinnelig
Hans godhet er grenseløs
Hans barmhjertighet varer evig
Hans kjærlighet forandres ikke
Hans ord er nok
Hans nåde er tilstrekkelig
Hans styre er rettferdig og
Hans åk er lett og
Hans byrde lett

Jeg skulle ønske jeg kunne beskrive Han for dere, men Han er ubeskrivelig
Han er uforståelig
Han er uovervinnelig
Han er uimotståelig

Du kan ikke få Han ut av tankene
Du kan ikke få Han ut av din hånd
Du kan ikke overvinne Han og
Du kan ikke leve uten Han

Fariseerne kunne ikke fordra Han, men de kunne ikke stoppe han
Pilatus kunne ikke finne noe skyld i han
Anklagen fikk ikke vitnesbyrdene til å stemme overens
Herodes kunne ikke drepe Han
Døden kunne ikke takle Han
Graven kunne ikke holde på Han
Dette er min Konge

Hans er riket, makten og æren fra evighet til evighet.
Hvor lenge er det?
Fra evighet til evighet
Og når du er ferdig med alle evighetene, da kan du si Amen.

GODE GUD, DEN ALLMEKTIGE!

(Forfatter: Ukjent)

Jesu åk

Da håper jeg hele innlegget kom på bloggen og ikke bare slutten! :)

"Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile! Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres. For Mitt åk er gagnlig, og Min byrde er lett." (Matt 11:28-30)

Vi kan ofte bære på byrder som kan virke altfor tunge for oss og vi vet ikke helt hvordan vi skal bli kvitt dem. Men Jesus sier at de som strever og har tunge byrder, dem vil Han gi hvile. Videre sier Han at "Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres". Tenk for et løfte! Man kan ha lest dette ofte og kanskje ikke helt forstått den dypere betydningen av det.
Jeg og Gaute satt og samtalte over dette verset og spurte hverandre hva denne hvilen er? disse tunge byrdene? og dette Jesu åk som skal gi oss hvile? Vi følte at ordene bvegynte å bli levende for oss!

"Siden det gjenstår et løfte om å komme inn til Hans hvile, så la oss derfor frykte, så ikke noen av dere skal vise seg å være det foruten." (Hebr 4,1)

Noen kan tolke dette som hvilen etter at vi har levd her på jorden, men jeg tror det er snakk om hvilen vi får i Kristus når vi er hos Ham. For i vers 3 står det: "For den som er kommet til tro, går inn til denne hvilen". Det er en hvile vi går inn i når vi kommer til tro. Videre i vers 11 står det: "La oss derfor være ivrige etter å komme inn til den hvilen, for at ikke noen skal falle i det samme eksempel på ulydighet."

Ulydigheten her er siktet til de som det først ble forkynt til (v.6) dvs. Israels folk, men pga. deres stadige ulydighet så klarte de ikke komme inn i denne hvilen. Når profetene talte til dem så ønsket de ikke å høre, men vendte seg til sine avguder (Hos.11:1-5) men idag så kan alle som tror komme inn til denne hvilen som er i Kristus. Ja, forfatteren av Hebreerbrevet ønsker at alle (for at ikke noen skal falle...) skal komme inn i denne hvilen sånn at vi ikke faller i den samme grøften av ulydighet. Hører vi f.eks. ransakende forkynnelse og lar det fare inn det ene øret og ut det andre og tar det ikke for noe mer enn en god preken, eller lar vi det virkelig synke i oss og gjøre noe med oss? Hvis vi bare lar det være det vi har hørt og la det bli det hele, så vil vi fort falle tilbake til de tingene som så lett kan bli våre avguder.

Slaveriet i Egypt blir ofte sammenlignet med det gamle livet, med trelldommen under synden, og det er dette slaveriet vi kan være slaver under, det er dette syndens og trelldommens åk vi bør få av oss, og ta på oss Jesu åk som gir hvile. Syndens og trelldommens åk gjør vår vandring tung og nedtrykkende, men helt fra starten av lovet engelen som snakket til Josef om Jesus som skulle bli født at Han skulle frelse sitt folk fra deres synder (Matt.1:21), altså fra dette slaveriet under synden.

Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke nok en gang binde under trelldommens åk.
(Gal 5:1)

Det er trelldommens åk som kan binde oss og forhindre oss i å komme inn i denne hvilen Jesus har å gi oss. Hva er dette åket da? Hvis trelldommens åk er alt dette nedtyngende og negative som synd, frykt, angst, bekymringer m.m, da må jo Jesu åk være noe positivt, noe som setter oss fri fra trelldommens negative åk. For det er tungt å være slave! Det er et slit! Hva er da dette åket som skal gi oss hvile fra strevsomhet og tunge byrder? Jeg skal si deg at det er denne underbare Guds NÅDE!
NÅDEN er dette vidunderlige åket vi kan få lov til å hvile under.

Siden vi er under NÅDEN og ikke lenger under loven så SKAL ikke synden lenger herske over oss (Rom. 6:14) og denne NÅDEN vil oppdra oss til å fornekte ugudelighet og verdslige lyster, slik at vi kan leve edruelige, rettferdige og gudfryktige i denne tidsalder (Tit.2:12). Et herlig løfte som går hånd i hånd med Jesu åk og løftet i Matt.11:28-30!

Hvordan kan vi ta imot dette Jesu åk? Hvordan kan vi få tak i denne Nåden?

Men Han gir enda mer nåde. Derfor sier Han: "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde." (Jak 4:6)

Det vil skje når vi søker Gud i all ydmykhet og legger bort all stoltheten som binder oss, og ser oss totalt avhengige av dette Nådens åk som Jesus vil gi oss!

Ingulf Diesen 80år

Sist helg ble en travel helg!
På lørdag tok jeg meg turen til Ansgarskolen i Kristiansand der Ingulf Diesen, tidligere pastor i Misjonskirken i Kongsberg og grunnlegger av Ansgar skolen, skulle feire 80års dagen sin. Det var delvis en overraskelsesfest for ham!
Jeg dro fra Kongsberg i 13 tiden og var vel framme i 17 tiden da festen skulle tre til. Det hele startet med koltbord til festmat og forflyttet seg etterhvert inn på auditoriet der vi sang noen sanger og det ble holdt noen festappeller. Og til Ingulfs store overraskelse så mottok han kongens fortjeneste medalje i gull! Og det er ikke noe alle og mange får. Men når mat tenker etter så var nok dette velfortjent og Ingulf tok imot dette overrasket, ydmykt og rørt. Så Gratulerer så mye Ingulf!
Du kan lese mer om overrekkelsen i en artikkel i DagenMagazinet.
Etter at festen var ferdig i rundt 22 tiden var det tjo og hei tilbake til Kongsberg og vel framme i 2:30 tiden var det tid for soving!

Få et styrket immunforsvar

Ja, nå var det på tide med en liten oppdatering igjen.
31.oktober-2.november var det duket opp for ungdomsstevne i Arendal med Spiren gjengen. Jeg og Gaute bestemte oss for å ta turen dit! Det ble en veldig bra og oppbyggende helg! Hovedtema var "feil og riktig måte å fornekte seg selv på". Det ble et fint stevne med mange gode møter og Ord! Samtidig så var det premiere på bussturfilmen fra i sommer, den var veldig bra, imponerende satt sammen rett og slett. Runar gjorde en god jobb der!

Fredag 7.november hadde jeg sett frem til å dra på Spiren møte i Oslo, ja jeg hadde så og si sagt at jeg skulle komme. For de som ikke vet hva "Spiren" er så er det da en ganske nystarta menighet i Oslo området.
De fleste vet jo at jeg jobber i barnehage og det er ofte et sted der sykdommer fort kan florere og i dette tilfelle så var det omgangsyke på menyen. Jeg håpet at imunforsvaret mitt var sterkt nok mot angrepene fra bakteriene rundt, men når fredagen kom så følte jeg meg litt uggen i magen, jeg dro allikevel på jobb og det ble noe verre og jeg følte meg slapp og dårlig. Og jeg som ville dra til Oslo på møte! Ja, hva gjør man da? Jo man setter seg ned på gulvet i barnehagen og ber til Gud om legedom hvis det var Hans vilje at man skulle på møtet den kvelden.

Uten å tenke så mye over det i etterkant så begynte jeg å føle meg bedre utover dagen, ettermiddagen kom og jeg følte jeg kunne jobbe ganske normalt. Jeg kom hjem, var litt dårlig enda og litt i tvil om jeg kunne dra, og måtte vurdere å si ifra til Gaute, som jeg skulle sitte på med, at jeg ikke kunne bli med allikevel. Men heldigvis, etter en dusj og litt forsiktig mat så følte jeg meg så og si frisk og klar til å dra. Og som oftest når jeg har følt meg så uggen som jeg gjorde den morgenen så har det pleid å ende i "katastrofe". Jeg takker Gud for Hans helbredelse og for at Han også hadde noe annet i tankene, ja Han hadde også noe mer til meg enn en simpel helbredelse. Det stoppet nemlig ikke der!

Gud talte til meg om noe som er mye viktigere enn fysisk helbredelse. Han talte til meg om et annet immunforsvar som er mye viktigere å holde sterkt, nemlig det Åndelige immunforsvaret, om hvor viktig det er å innta riktig åndelig næring slik at syndens bakterier ikke skal få inntog i mitt liv for så å gjøre meg åndelig syk. Syndens lønn er nemlig døden (Rom.6:23) og desto mer man slipper inn av synden, desto mer død vil det kommer i veien i ens forhold til Gud. Den næring jeg da må ta mer imot av er næringen man får av Guds Ord, ikke bare å lese det, men å få åpenbart Jesus Kristus gjennom det og innse mer av det at Han er min rettferdighet og at når jeg er i Ham så har djevelen ingen adgang. Det er mye næring å hente i Ordet, djevelen kommer for å stjele og ødelegge (Joh.10:10), mens Ordet styrker oss (2.Mos.15:2), fyller oss (Sal.107:9), leder oss på rettferds stier (Sal.23:3) og denne Nåden vi har fått del i holder oss borte fra synd (Rom.6:14). Tenkt for en frelse vi har fått del i! Hvorfor ikke holde fast til Frelseren da?

Tenk å få fylt seg med dette, med frelsens fylder og dybder, ja med de himmelske velsignelser! Da blir immunforsvaret styrket og man bygger en mur som fienden ikke kan komme forbi. Åndelig omgangsyke er ekkelt, ødeleggende og smittsomt, slik som jordisk omgangsyke. Hvor viktig er det ikke da å fylle seg med Ordet som bevarer oss mot denne smitten.

Når Gud er god, så er allting godt og møtet det ble velsignet og godt! Gud er GOD!

(P.S. tenke jeg skulle la være å legge ut bilder av omganssyke og sånn, noen kan være litt for følsomme å reagere på det, og så vet jeg jo ikke hvordan et immunforsvar ser ut så ble kanskje litt vanskelig å illustrere det med bilder! Men hvis noen tilfeldigvis har et bilde eller en illustrasjon av et immunforsvar liggendes så si ifra, hehe! Så ja, jeg kunne hatt fler bilder)

Den Gud som svarer med Ild

Til helgen blir det ungdomsstevne i Arendal med Spiren gruppen! Det blir sikkert veldig bra!
I den sammenheng vil jeg også linke til en 15 minutters appell av Zac Poonen som ble vist og spesielt tatt opp til "Sermonindex Revival Conference" i Atlanta 21. oktober som kan anbefales til nedlasting!
Ta deg tid til den, den er jo bare på 15minutter og har et viktig budskap til dagens kristne :)

Tittelen er "The God Who Answers by Fire" og kan lastes ned med å klikke her.

Måne og sol

Så gjorde Gud to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten...Gud satte dem på himmelhvelvingen for å gi lys på jorden, og for å råde over dagen og over natten, og for å skille lyset fra mørket. (1.Mos.1:16-18)

Her om dagen så satt jeg og leste disse versene og så talte de til meg om hvordan Gud er dette store lyset, solen, og hvordan vi er kalt til å være dette lille lyset, månen, et lys som reflekterer solens (Guds) lys inn i en verden som lever i nattens mørke. For vi er kalt av Jesus å være denne verdens lys(Matt.5:14) og vi hører ikke lenger mørket til men dagen(1.Tess.5:8). Når vi vandrer i lyset og lar Guds lys skinne som solen over oss om dagen så er vi istand til å være lys i mørket om natten! Amen!

How Deep The Father's Love For Us

En fin sang av Sarah Sadler som beskriver noe av Guds enorme kjærlighet til oss:

1 år siden siden Isaks bortgang

Tiden flyr og det har nå gått 1 år siden Isak døde i en tragisk bilulykke. Det har fart mange tanker og samtaler om Isak og hans bortgang siden ulykken og vi har fått snakket og delt med hverandre det Isak la igjen av gode minner. Det er godt å ikke være alene om det som skjedde, men å ha venner rundt seg til å minnes "the good old times". Selvom Isak ikke alltid hadde det like lett i livet så er det godt å vite at alle har mye positivt å si om Isak og at han ikke vil bli helt glemt.

Jeg har vært ved graven noen få ganger og det kan virke litt rart og tomt å stå der, helt som om han ikke lå i jorden der lenger, men at han samtidig gjør det, men egentlig så er det godt å vite at han er i himmelen hos vår himmelske Far og at det blir en fin gjenforening en vakker dag! Det er godt å kunne få lov til å bære på den tro og det håp om å kunne si "på gjensyn"!


Isak har lagt igjen gode minner som bl.a. er festet på film og jeg tror han har vært til stor inspirasjon for dem som var med å spilte inn, spesielt i "Pakten", og filmen hadde nok ikke blitt den samme uten Isak. I film er det viktig å ha gode medspillere for å få skuespillet til å fungere, og i og med at Isak dreiv på med wrestling så fikk han god bruk for skuespillegenskapene sine og ikke minst det å få reflektert talentet sitt til sine medspillere. Samtidig var han til god hjelp og kom stadig med gode innspill og kommentarer til å gjøre ting annerledes og bedre, ofte impulsivt, og da ble resultatet som oftest også best!
Ja, det finnes sikkert mye man kunne ha sagt om Isak, men tenkte dette skulle bli et lite minnesmerke festet på blog!

Romantisk?

Da var det på tide med et lite tilbakeblikk på noen av de første årene etter at Adam og Eva fikk sparken fra Edens hage!
Ting ser ut til å ha roet seg litt før Adam tar ordet :)

Når Ordet blir levendegjort

Likevel sier jeg dere sannheten. Det er til det beste for dere at Jeg går bort. For hvis jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men hvis Jeg går bort, skal Jeg sende Ham til dere. (Joh.16:7)

Vi ser at Jesus ønsket å ta bolig i disiplene ved den Hellige Ånd og leve gjennom dem. Han ønsket et enda nærmere felleskap enn Han hadde med dem mens han levde på jorden. Han kunne da få utrettet mye mer i dem og gjennom dem enn hvis Han bare levde ved dems side (Joh.14:12). Han ønsket å ta bolig i dem og Han ønsker å ta bolig i oss. Han ønsker at vi også virkelig skal kunne innse at Han bor i våre hjerter ved troen! Noen ganger når jeg leser i Bibelen så føler jeg at det bare blir ord som jeg ikke skjønner så mye av, det blir som om jeg bærer Ordet ved min side isteden for å la det bli levende på innsiden, og da blir ofte ting vanskelig å skjønne. Slik var det med disiplene, de skjønte ikke så veldig mye av det Jesus sa mens Han levde blandt dem, f.eks. når Jesus sa at de skulle passe seg for fariseernes surdeig, ja de begynte med engang å lure på om de hadde glemt å ta med brød (Matt.16:6-7). Dette er bare et av flere eksempler der de ikke helt forsto seg på Jesus. Men når de fikk Ånden i sitt indre så gikk det opp flere lys for dem.
Slik kan det ofte bli når vi bare leser i bibelen for å lette på samvittigheten. Det er da jeg oftest har merket at jeg har fått minst ut av Ordet. Det trenger ikke nødvendigvis å være galt å ikke skjønne så mye, disiplene skjønte jo ikke så veldig mye heller når de vandret ved Jesu side, og tross dette så var Jesus bestevennen dems. Men Jesus ønsket noe dypere med disiplenes liv, Han ønsket å åpenbare Ordet i dem og levendegjøre det ved sin Ånd. Og det er det Han ønsker å gjøre i våre liv! Det er først da vi kan få lys og åpenbaring over ting vi kanskje ikke helt skjønte engang før. Og når man får ting åpenbart, ja da vil man kjenne en ekstra gledesfryd og takknemlighet til sin Mester!

For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. (Hebr 4,12)

Tenk når Ordet får denne kraften i våre liv.
Jeg har opplevd endel ganger at dette verset ikke stemmer helt overens med endel av det jeg leser i Bibelen, men da må jeg heller ransake meg selv og se hvilke motiver jeg har lest Ordet med, har jeg virkelig ønsket og være åpen for at Gud kan tale til meg gjennom Ordet, har jeg tillatt Gud å la Ordet stikke litt i mitt hjerte og være dommer over mine tanker og motiver slik verset sier? Tørr jeg virkelig slippe Ham til? Tørr jeg la Ham forandre på ting i mitt liv? Hvis jeg virkelig tillater Gud å slippe til, så vil Han skape noe nytt ved sitt Ord, kanskje det er noe i vårt liv vi må la dø først, ja slik er det med sverd, men da vil også dette Ordet som er Kristus bli levendegjort og vi vil kjenne at Sannhetene Gud taler inn i våre hjerter vil gjøre oss mer og mer fri.
Så min oppfordring er å la Guds Ord tale inn i våre hjerter slik at det kan bli levendegjort ved Ånden, Amen!

Lansering av kristen filmanmeldelsesdatabase

Da føler jeg det er på tide å fortelle alle blogglesere at jeg og min bror John har i disse dager lansert en kristen filmanmeldelsdatabase. Det er John som står bak layouten og det tekniske og jeg synes han har gjort en bra jobb. Det er både John og jeg som anmelder filmer, og så langt har vi nådd 100 anmeldeser på 70, mer eller mindre, kristne filmer. Det finnes endel bra og endel mindre bra filmer, så hvis du er ute etter å se en god kristen film, så kan du alltids finne en anmeldelse eller anbefaling på denne siden. Vi synes det er en stor mangelvare på gode kristne filmanmeldelsessider og dermed ønsker vi å gjøre et forsøk på å få til noe som duger bra. Vi legger stadig ut anmeldelser på nye kristne filmer, så hvis du er interessert så vær hyppig innom. Vi håper at siden/databasen vil bli til nytte for brukerne. For mer info, besøk siden http://anmeldelser.kristenfilm.com.

Menigheten i Babylon

Det kunne ha blitt skrevet mye om Babylon, men for de som ikke helt vet hva Babylon står for (åndelig talt) i Bibelen så er det bl.a. et bilde på en falsk og forfallen kristenhet, som vi kan legge merke til mange steder idag. Bibelen har en rekke kjennetegn på Babylon som jeg ikke skal gå nærmere inn på nå, men kort sagt så er det bl.a. et bilde på den kristenheten som er blitt forført og ikke ønsker å omvende seg, men som nyter et liv i synd. Men når det er sagt, så leste jeg i 1.Peters brev her om dagen og kom over et vers jeg ikke hadde tenkt over før, nemlig 1 Pet 5:12-13 og da med et ekstra trykk på vers 13. Vi leser der Peter hilser de forskjellige personene og menighetene i slutten av sitt brev:

Ved Silvanus, vår trofaste bror - det regner jeg ham for å være - har jeg kort skrevet til dere for å formane og vitne om at dette er den sanne Guds nåde, den dere står i. (13.) Menigheten som er i Babylon, som er utvalgt sammen med dere, hilser dere. Det gjør også min sønn Markus.

Wow, tenkte jeg. En menighet i Babylon som står er blandt Guds utvalgte. Men det kan da ikke finnes noen ekte menighet eller sann nåde i Babylon tenker man kanskje, men ifølge dette verset så var det en ekte menighet der. Dette forteller oss at vi KAN være lys i Babylons mørke. Det forteller oss at menigheten vår KAN være en menighet som står i den sanne Guds nåde midt i Babylon uten å være av Babylon. Det forteller oss at du og jeg kan være LYS midt i Babylon uten å være endel av Babylon. I denne tiden da endel kristne går forvirret rundt og ser seg kanskje rådville omkring etter noe ekte å henge sin lit til, så tror jeg det finnes et håp som kan sees, en menighet her og der, noen kristne rundt oss som kan og som ønsker å vise hvem Jesus virkelig er, som vil kunne vise oss den sanne Jesus midt i Babylons mørke! Noen som kan føre mennesker inn i den sanne Guds nåde som Peter skriver om, men la oss beholde våre føtter på klippen som er Kristus, slik at vi kan stå støtt i den nåden vi er kalt til å stå i. Og det er denne sanne Guds nåde jeg virkelig trenger mer og mer av, for uten den vil kristenlivet få mer tilbakegang enn fremgang.

Salt, sukker og vann

Jeg har merket meg at i mye av dagens kristenhet så forkynnes det et ganske så saltløst evangelium. Det kan virke som om det er bra og man kan føle seg veldig vel når man har hørt det. Saken er den at man ofte isteden for får servert et evangelium som ligner mer på sukker, og man kan faktisk føle seg veldig vel av sukker.

Vi kan se at salt og sukker ser ganske likt ut i det ytre, men smakene er to helt totale motsetninger. Hvis man har salt og sukker i to like glassbokser med etikett merket «salt» på den ene og «sukker» på den andre så vil man ikke kunne se noe forskjell på det i det ytre (hvis man ikke er veldig pirkete da). Du må kunne se etiketten for å vite det. Hvis man bytter inneholdet i disse glassene med hverandre så vil den som er uvitende om dette mest sansynlig ikke se forskjell, og ta feil når han/hun skal stelle istand et måltid eller en god desær. Som kristne er vi alle kalt til å være salt i denne verden (Matt.5:13) og videre i verset står det at hvis saltet mister sin kraft så er det ikke godt til noe annet enn å bli kastet ut og bli tråkket ned av menneskene.

Hvorfor salt? Jo, bl.a. fordi at det irriterer, det bevarer, det krydrer og det gir mersmak på maten. Vi leser også i Hebr.4:12 at Guds Ord er skarpere enn noe tveegget sverd og at det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. Dvs. at forkynnelsen av Ordet skal gjøre litt vondt i vårt ego og kjød. I mye av dagens forkynnelse så fjerner man bort det som kan gjøre vondt og som er selvransakende. Vi har blitt redde for å forkynne hele Guds råd og alt det Jesus har lært oss (Matt.28:20). Når vi er salt i denne verden så vil også vår forkynnelse, våre ord og vårt liv være krydret med salt. Da bryr vi oss ikke om noen blir støtt eller føler seg tråkket litt på pga. at vi forkynner hele evangeliet og ikke prøver å forme det til en søt liten sukkerbit som er til å føle seg vel av for en liten stund. For Jesus døde ingen «søt» død på korset, det var en langsom, pinefull, blodig og tung død, en død intet menneske har opplevd før eller siden, en stedfortredende død, der Han tok vår straff på seg! Hvorfor blir det da forkynt et mer søtt evangelium? Et evangelium som klør tilhørerne i øret isteden for å stikke dem i hjertet. Hvor blir det av evangeliet som får mennesker til å gråte over sine synder og å se seg fortapt uten Kristus? Hvor blir det av det evangeliet som krever omvendelse fra synd og en full tillitt i tro til Jesus og korsets triumf? Hvor blir det av evangeliet som maler Golgataverket fremfor våre hjertes øyne? Hvor blir det av evangeliet om blodet som renser fra all synd og nåden som gir kraft til å leve et liv over syndens makt?

En annen oppgave saltet har er å bevare, den vil være med å bevare oss fra det onde, fra syndens bakterier som ønsker å ødelegge å gjøre våre liv råttne og illeduftende. Saltet forkynnelse vil være med å bevare våre tanker og hjerter i Kristus Jesus (Fil.4:7), den vil bevare oss fra det onde. Salt gjør også at vi vil tørste, får vi mye salt i oss så vil vi bli helt desperate etter vann, og da er det godt at vi har det Levende vann, den Hellige Ånd, som strømmer fra Jesus til å levendegjøre oss og gir oss den saltbalansen det nye livet og et godt måltid trenger. Det var en tid i historien da salt var mer verdt enn gull, man kunne kjøpe hele landsbyer med salt (dette fikk jeg vite av guiden i saltgruvene i Polen, og se det kom jammen meg til nytte :)). Men i moderne tid så ser vi at saltet har mistet mye av sin verdi. Nå får vi kjøpt salt på boks for en billig penge. La oss gå tilbake til det eldgamle evangelium som vi finner i Bibelen, Guds Ord! Får vi del i dette evangelium så vil det livet vi lever og de ord vi forkynner være mer verdt enn gull.

Sukkerholdige varer vil gi oss et kick og holde oss oppegående en stund og så vil energien sukkeret gav oss ta en brå slutt. Slik er det endel av idag, mange kristne får en opptur så fort de kommer på et møte og kan føle seg tilfreds og glad så lenge møtet/stevnet varer, men når de kommer hjem i hverdagen igjen så daler dette ned og man blir skuffet over at ikke det som ble plantet i hjertet holdt så lenge. Saltet kan derimot være med å bevare de dyrebare Skriftens Ord og det vil skape en mer dyrebar og stabil glede i våre liv. Vil det Jesus gjorde for oss på korset bare være noe «søtt» som skjedde for 2000 år siden som vi kan få del i ved å bare be en liten «frelsesbønn», eller vil dette Frelsesverket gripe tak i våre hjerter og skape en nød etter frelse og utfrielse fra synd? Vil Det virkelig skape en trang i våre liv etter å bli dannet mer og mer lik vår Frelser Jesus Kristus? Vil dette Verket virkelig gi oss et hjerte som er i stand til å elske alle mennesker, inkludert våre verste fiender, eller er vi som fariseerne som bare var i stand til å elske sine egne?

Føler vi at vi kommer til kort? Ja da kan vi rope ut til Jesus fra dypet av våre hjerter og Han vil utfri oss og gi oss et hjerte som virkelig elsker Ham! La oss være lys og salt midt i denne verdens mørke, la oss vandre som lysets barn, la oss skille oss ut og vise menneskene Jesus! (Matt.5:13-14, Ef.5:8, Rom.12:2)
La oss fortelle menneskene hele Sannheten om Kristus og ikke bare deler av den.

Slow fade

Vi har sikkert alle hørt barnesangen "Vær forsiktig lille øye..." og vi synes sikkert at det er en fin sang for alle barna. Jeg synes allikevel den engelske versjonen av sangen er noen hakk bedre for den gir oss et litt bedre Farsbilde av Gud enn den norske versjonen gir. Men det jeg ville si var at jeg endag fikk vite at "Casting Crowns" hadde laget en egen versjon av denne sangen som jeg nok synes overgår barnesangen. For i denne sangen forklares det hvorfor det er så viktig å være forsiktig på forskjellige områder og hva konsekvensene kan bli av å ikke være forsiktig. Og vi er alle kalt til å være forsiktige med ting som kan føre oss lenger vekk fra Gud. Jeg tror også sangen faktisk har et like viktig budskap for voksne, hvis ikke viktigere, og derfor er det fint at "Casting Crowns" har innsett nødvendigheten av en slik sang for de litt mer voksne.
Ta deg gjerne tid å les gjennom bibelversene som sangen er bygd på: Salme 1; 1Kor.10:12-13; Jak.4:7-10; Ord.4:23-27; 1Joh.2:15-17; Jak.1:12-15; Jes.59:2; Matt.13:16-23; 1Joh. 2:3-6, 15-17; Rom.12:1-3; 1Kor. 15:57-58. Dette er en fin rekkefølge av bibelvers som kan anbefales å leses forsiktig gjennom. Ta deg tid!
Trykk på tittelen for å høre og se sangen.

(Fra albumet: "The Altar and the Door")

Slow Fade (av Casting Crowns)
Be careful little eyes what you see
It's the second glance that ties your hands as darkness pulls the strings
Be carefull little feet where you go
For it's the little feet behind you that are sure to follow

It's a slow fade when you give yourself away It's a slow fade when black and white have turned to gray Thoughts invade, choices are made, a price will be paid When you give yourself away People never crumble in a day It's a slow fade, it's a slow fade

Be careful little ears what you hear
When flattery leads to compromise, the end is always near
Be careful little lips what you say
For empty words and promises leads broken hearts astray

It's a slow fade when you give yourself away It's a slow fade when black and white have turned to gray Thoughts invade, choices are made, a price will be paid When you give yourself away People never crumble in a day

The journey from you mind to your hands
Is shorter than you're thinking
Be careful if you think you stand
You just might be sinking

It's a slow fade when you give yourself away It's a slow fade when black and white have turned to gray Thoughts invade, choices are made, a price will be paid When you give yourself away People never crumble in a day Daddies never crumble in a day Families never crumble in a day

(barnestemme)
Oh be careful little eyes what you see
Oh be careful little eyes what you see
For the Father up above is looking down in love
Oh be careful little eyes what you see

Bussturen 2008

2. - 11.august var jeg med på en veldig fin busstur rundt i Europa. Landene vi var innom under turen var Sverige, Tyskland, Polen, Slovakia, Østerrike og Danmark. Startskuddet gikk tidlig lørdagsmorgen fra Drøbak, og første stopp var Gøteborg i Sverige, der vi tok oss en matpause. Videre tok vi fergen fra Trellborg i Sverige til Sassnitz i Nord Tyskland. Det ble en fin fergetur med god mat ombord, og det var verdt å legge merke til de blide og fornøyde kokkene som så ut til å trives i jobben sin, så det var så å si en fryd å handle middag der.

Noen likte seg best på dekk under fergeturen

Vi ankom Tyskland i 22:30 tiden og tok oss inn på et ungdomsherberge Greifswald. Tidlig neste morgen fortsatte bussen inn mot Polen, der vi fant oss til rette i et ungdomsherberge i Krakow. Ikke det beste ungdomsherberget vi hadde hatt, men vi hadde slettes ikke noe å klage over når vi neste dag ankom Auchwitz-Birkenau, der vi fikk se hvordan jødene hadde levd og blitt behandlet i disse konsentrasjonsleirene. Under bussturen leste vi også i en bok om en norsk jøde som overlevde oppholdet i Auschwitz, og det gjorde også sitt inntrykk på besøket der. Iløpet av turen leste vi også gjennom Esters bok i Bibelen. Vi fikk med oss en polsk guide som viste oss litt rundt i Auschwitz og fortalte oss litt om historien bak det hele. Han snakket heldigvis engelsk og kunne overraskende nok endel norske gloser også. Vi fikk se noen ikke så fine fangehull og fengselsceller der jødene hadde blitt pint og torturert på utrolig ubehagelige og umenneskelige måter. Det jeg tenkte mest på under Auchwitz oppholdet var hvor ondt mennesket egentlig kan være, når de kan gjøre slike forferdelige ting mot hverandre, og hvor stor Guds nåde kunne ha vært mot disse onde menneskene midt i det hele, hvis de hadde vendt om fra sin ondskap og over til Jesus. Her følger noen bilder fra Auschwitz-Birkenau:

Senere på kvelden tok vi oss turen innom kjøpesenteret i Krakow. Det var utrolig stort og fint i forhold til standarden på de andre polske byene og butikkene. Til og med finere enn de fleste norske kjøpesenter. Vi gikk litt rundt på kjøpesenteret, kjøpte oss litt is og andre ting, før vi gikk ut i den mørke kveldingen i Krakow by. Det var en interesant by med mye fint å se. Alt fra små biler til fine kirkebygninger.

En liten nice bil, kjøpesenteret i Krakow og en flott kirke vi passerte

Dagen etter tok vi oss turen innom de fine saltgruvene i Polen, ca. en halv times kjøretur fra Krakow. Vi delte oss i to grupper og hver gruppe fikk hver sin guide. Guiden i gruppa mi var utrolig flink å fortelle oss om gruvens historie. Til og med jeg som ikke har sans for skole fulgte med og fikk til og med filmet en god del. Vi gikk vel ca. 2 km (+/-) inn i gruvene som alt i alt besto av over 300 km ganger. Utrolig langt må jeg si! Men de guidede turene var ofte ikke lengre enn rundt 2km. Vi fikk bl.a. vite at det var godt for helsen å jobbe i disse gruvene, og at saltet faktisk var verdt mer enn gull i sin tid. Vi fikk også se at det var bygd kirker i disse gruvene og at det faktisk, utifra hva jeg forsto, fortsatt ble holdt gudstjenester der. Etter et gruppebilde dro vi litt lenger inn i gruvene før vi tok heisen opp til overflaten igjen.

Vi fortsatte turen inn i Slovakias vakre landskap og videre inn i Østerrike og Wien. Vi fant oss til rette på et ungdomsherberge der, ganske så fint, med god utsikt over Wien. Neste dag tok vi turen inn i Wien by, der vi fikk se og møte på mye forskjellig og interessant. Vi tok bl.a. turen innom den kjente St. Stephans domen. Selvom den ikke var helt i tipp topp stand, så fikk vi sett den innvendig og utvendig, og den var temmelig imponerende bygd må jeg si. Etterpå gikk vi litt videre og møtte en fiolinist og en wannabe statue av Mozart som gjerne ønsket seg en dans. Fiolinisten, som var litt kul, ble bortvist fra stedet, det virket som om han ble beskyldt for å forstyrre arbeidet i en bank som lå rett over gaten. Men, tross alt dette så begynte våre mager å bli sultne så vi dro innom en restaruant og spiste oss stapp mette. Vi var også innom et utrolig fint, gammelt og ubebodd (så langt jeg vet) slott i Wien som het Schönbrunn. Den har nok sin historie den også.

På kvelden ankom vi det vakre ungdomsherberget i Rottweil. Vi hadde fått leid hele stedet for oss selv og noen tyske venner hadde hjulpet oss å sette alt i stand slik at vi fikk en varm og hjertelig velkomst. Her hadde vi et godt og oppbyggelig opphold og et stevne sammen med tyske og sveitsiske venner. På morgenen var det andakt og på kveldene ble det møter og oppbyggelse. På dagen ble det fotball, volleyball og bading. Volleyball banen lå rett i hagen, fotballbanen var en halv km bortenfor, og badeanlegget var vel en 20 minutters kjøretur fra herberget. Et veldig flott badeanlegg må jeg si, med alt fra en artig tunnel sklie som gikk på tid til et deilig og varmt saltbasseng utenfor.

Det ble god tid for volleyball ute i hagen

En av dagene besøkte vi "Burg Hohenzollern", en kjent gammel borg som var rundt 1000 år gammel. Meget interessant bygning. Eieren og "tronarvingen" av borgen levde fortsatt men bodde ikke i borgen og overraskende nok har ingen av de tidligere arvingene heller bodd der. De har bare vært der på besøk og hatt diverse happeninger og fester der. Men den ble jo selvfølgelig bevoktet av vakter i sin tid som da sikkert bodde mer eller mindre i borgen. Den ble tatt i bruk av turister allerede i begynnelsen av 1900-tallet. En meget godt beholdt borg med mye interessant å se. Her følger noen bilder av den:

Et av høydepunktene var jo det andre kveldsmøtet der Gud virket på hjerter til omvendelse og frelse, og en liten vekkelse fant sted. Vi så også filmen "Skjulestedet", den sanne historien om Corrie ten Booms tid i en kvinneleir under andre verdenskrig. Filmen gjorde nok litt ekstra inntrykk pga. besøket i Auschwich noen dager tidligere, men det var en fin film.

Tror ikke det så helt slik ut på Pinsedagen, eller hva sier de lærde?

Etter oppholdet i Rottweil var det på tide å ta fatt på hjemreisen. På veien hjem overnattet vi på et ungdomsherberke i Lübeck og tok samtidig en tur rundt i denne fine byen med sine berømte tårnlignende bygninger og kirker. Morgenen etter reiste vi inn i Danmark og videre med ferge over til Sverige, med et et par stopp underveis. Og kvelden 11.august var jeg tilbake i Norge. Ønsker å takke alle som var med på turen og gjorde den til en slik flott opplevelse. Vil også spesielt takke Nathan og Anne Marie for lån av fine bilder til bloggen, siden jeg ikke hadde så mange bra selv. Og så ser jeg jo fram til at Runar får redigert bussturfilmen.